Jeg har bursdag i dag, jeg blir 19år.
19år siden jeg kom til denne verden, Det er rart å tenke tilbake på alt jeg har opplevd og vært igjennom i livet mitt.
19år er ganske mange år. og Jeg vil takke min mor og min far, for at de har gitt meg den beste oppveksten jeg noen gang kunne fått. De har virkelig vært og er noen fantastiske foreldre!
Jeg var et utrolig lykkelig barn, jeg hadde alt jeg trengte, og det har jeg enda, Jeg har virkelig ALT jeg trenger for at jeg skal være lykkelig. Jeg bor i et fint hus, jeg har bil som jeg kan bruke når jeg vil, jeg har en far som betaler bensinen. Jeg vil egentlig kalle meg selv bortskjemt, men jeg syntes ikke det er negativt. Jeg syntes det er greit å være bortskjemt, det viser jo bare hvor mye foreldrene mine elsker meg, og det viser at de ønsker meg alt godt!
Jeg har verdens beste søsken, og ikke minst besteforeldre. Jeg kunne virkelig ikke blitt mer fornøyd med familien min=) JEG ELSKER DE=)
Jeg er også så heldig at jeg har en utrolig fin liten hund=) hun sprer glede og er virkelig en god støtte=)
også den personen som er viktigst i livet mitt akkurat nå KJÆRESTEN min=) han er den vakkreste og snilleste og mest tolmodig personen i denne verden, han er rett og slett helt fantastisk=)
Jeg har så utrolig mange ting i livet mitt som er fantastiske=) Jeg føler meg heldig, virkelig=)
Men alle de tingene jeg har skrevet over, det er ting som jeg glemmer i hverdagen, jeg er sint på meg selv for at jeg ikke klarer å sette pris på det jeg har!
For all min tid og mine krefter går til meg selv, for jeg er midt oppi bearbeidingen av voldtekten, jeg kjemper virkelig en kamp mot meg selv, og det irriterer meg. Jeg sier til meg selv: SERIØST KJERP DEG! men det hjelper ikke stort! Uansett hvor mye jeg vil vise familien min hvor høyt jeg elsker dem, så klarer jeg det ikke godt nok.
Men jeg vil si at jeg er en lykkelig jente som har et fint liv, men som har en mørk og trist episode i livet sitt, som virkelig gjør ondt og tapper meg for energi.
Men jeg vil være sterk, Jeg vil klare dette. og Jeg SKAL klare dette!
Når jeg har kommet meg videre i livet og lært meg å leve med det som har skjedd, da skal jeg virkelig ta igjenn gode tider med familien min=) jeg skal vise dem hvor utrolig glad og heldig jeg er som har dem, og jeg skal virkelig få dem til å forstå at jeg elsker dem! For det er noe jeg virkelig gjør!
Kjære familien min, Unnskyld for at jeg ikke setter så stor pris på dere som jeg burde, unnskyld for at jeg kjefter på dere og lar min frustrasjon gå utover dere. Men jeg vil at dere skal vite at jeg er utrolig glad i dere, og den støtten dere gir meg er helt fantastisk og jeg er utrolig takknemmelig=)
Tusen takk for at dere har tatt så godt vare på meg i disse 19årene, og tusen takk for at dere gjør alt dere kan for å hjelpe meg når det gjelder voldtekten, DERE ER FANTASTISKE=)