Unnskyld for at jeg ødelegger dere!

Nå har jeg kommet tilbake fra tyrkia, jeg kom i går og jeg har hatt en veldig fin ferie sammen med mamma og pappa, de er de beste foreldrene som finnes i denne verden, det skal de virkelig ha! De står på og kjemper og gjør alt for at jeg skal ha det best mulig!

Men dette er utrolig vanskelig for dem også, jeg ser på dem at alt dette med meg gjør virkelig vondt for dem begge. Selv om de gjør alt for å skjule det, så er det ikke så vanskelig å se!

Vi bodde sammen, men vi hadde hvert vårt soverom i tyrkia! Den ene kvelden, så trodde de nok at jeg hadde sovnet, men det hadde jeg jo ikke, så jeg hørt dem snakke om alt dette med meg!

de sa at alt sammen var så vanskelig og at de ikke hviste hva de skulle gjøre, etter en stund så hørte jeg min fra grine, og det samme gjorde min mor! Og der satt jeg på det andre rommet og hørte mine foreldre grine og hvist at det var på grunn av meg! Det gjorde så forferdelig vondt Jeg ønsker ikke at mine foreldre skal grine og ha det vondt på grunn av meg, det fortjener de virkelig ikke!

Dagen etter så gikk jeg inn til dem og sa: Dere kan ikke gjøre noen ting bedre, Min far svarte: Jo, Alt kan gjøres bedre, også begynte han og grine også gikk han! han klarte ikke å sitte der å se meg i øynene, det gjorde for vondt for ham!

Jeg føler virkelig at jeg bare sårer mine foreldre, det eneste jeg klarer er å få dem til å grine! De beste foreldrene i verden som bare fortjener det beste, klarer jeg bare å få til å grine!

Det er så utrolig urettferdig! Alle de menneskene som jeg har rundt meg og som betyr alt, klarer jeg bare å gjøre vondt!

Jeg orker ikke dette mer, jeg orker ikke å se mine foreldre i øynene og se at de har det så vondt!
Jeg orker ikke å se på at kjæresten min griner, og sliter seg igjennom dagene, på grunn av meg!

Det gjør så vondt å vite at det ikke bare er meg som sliter med problemer etter voldtekten, men de som betyr mest for meg i hele denne forferdelige verden sliter også utrolig mye!

En voldtekt påvirker ikke bare offeret men alle rundt offeret også!

Det er helt forferdelig å være i en slik situasjon, der jeg har blitt utsatt for en voldtekt mens jeg sov, og som jeg ikke kunne noe for! at det skal påvirke og gjøre mine næremeste som jeg elsker høyest i verden trist! At dette skal få dem til å grine og ha det vondt!

Jeg HATER han som voldtok meg, jeg HATER ham så jævlig! Hvordan kan folk ha samvittighet til å skade et menneske så mye og skade familen til denne person minst like mye! Det ødelegger ikke bare livet til offeret men også familen rundt! det er helt forjævlig og det er så utrolig urettferdig!

Jeg HATER voldteksmenn mer enn alt i verden! Hvordan kan folk klare å skade et annet menneske så mye, det forstår jeg virkelig ikke!

–Mindreverdig–

Et innlegg fra Tyrkia!

Hei mine søte små lesere, det er en stund siden jeg har skrevet, det er fordi jeg er i Tyrkia, og har ikke så bra til gang på data!

Det å være her nede er utrolig kjekt, det er varmt og godt, og jeg får slappe av og nyte livet! Jeg føler at jeg får denne lille pausen jeg trenger, for jeg vet at når jeg kommer hjem så må jeg fortsette å kjempe min kamp.

Så jeg hviler ut så godt jeg kan! Tusen takk for alle fine og gode kommentarer fra dere, Det betyr utorlig mye for meg, og dere er en utrolig god støtte=)

Jeg er positiv, Jeg skal komme meg igjennom dette helvette av et liv jeg lever nå! Jeg vet at jeg skal klare det! Og siden jeg får denne etterlengtede pausen Så er jeg klar til å ta i mot alt det negative og vanskelige som møter meg når jeg kommer hjem=)

Det er virkelig godt å ha litt tid for seg selv og det er godt å tenke over livet!

Det å være her i Tyrkia er fint, men man ser også mange folk som virkelig sliter! De jobber hele tiden, og de får dårlig betalt osv… Vi har det faktisk fantastisk godt i Norge! Jeg snakket med en servitør, han fortalte meg at han tjente nesten 4000kr i måneden og da jobbet han hver dag ca 13 timer dagen!

Og jeg jobber 3 ganger i måneden i tilsammen 21timer, og jeg tjener 3500kr, det er ganske så sykt!

Men men, slik er det, livet er urettferdig på utrolig mange forskjellige måter!

Men jeg skal Nyte resten av ferien min, jeg skal prøve å lade opp batteriene så godt som jeg bare kan, også skal jeg virkelig kjempe når jeg kommer hjem igjen=) Og jeg håper og tror at livet mitt kommer til å bli bra igjen=)

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan smile fordi jeg virkelig er glad=)

Jeg håper alle dere der hjemme har det bra=)

Varm og god klem fra Mindreverdig!

En etter lengtet ferie

For tiden er jeg utrolig utslitt psykisk, det å gå i terapi fremkaller utrolig mange vonde ting og minner som jeg har glemt og fortrengt!

For hver gang jeg har vært i behandling så blir minnene bare sterkere og sterkere, og jeg innser mer og mer hva som har skjedd med meg, det gjør utrolig ondt. Og livet er veldig tung for tiden!

Men nå på torsdag om to dager, så reiser jeg til Tyrkia sammen med min mor og min far! Jeg tror det skal bli utrolig deilig med en ferie, det blir godt å komme seg litt vekk og skifte omgivelser!

Det eneste som er dumt er at jeg kommer til å savne kjæresten min, fordi jeg skal være vekke i 14dager!

Men men, sånn er det når har må gå på skole, og jeg har friår=)

Det kommer nok ikke til å bli så mye blogging, det er ikke sikkert at jeg har annledning til å blogge i det hele tatt, så det må jeg bare beklage!


Når jeg kommer hjem igjen fra ferie, så skal jeg bli innlagt, så mye skjer rundt meg for tiden, men jeg får prøve å tenke positivt, og ta alt som en opplevelse og en erfaring!

Jeg håper det går fint med dere, og tusen takk for all støtte og koselige kommentarer jeg får, dere hjelper meg virkelig med å holde meg oppe=)

Hilsen Mindreverdig

ÆÆÆ, jeg vil bare bli ferdig med denne dagen ='(

I dag har vært en vond og vanskelig dag virkelig!

Begynnelsen på dagen var god, men når kvelden nermet seg og det i tilegg begynte å lyne og tornde, da raste det for meg!


Det lynte og tordnet den natten jeg ble voldtatt, og derfor HATER jeg dager da det lyner og tordner! Det er en av de tingene som får meg til å tenke mye på overgrepet, og gjenopplevelsene blir enda verre enn jeg noen gang trodde de kunne bli! Uansett om jeg har åpne eller lukkede øyne, uansett om jeg gjemmer meg under dynen eller i armene til kjæresten min så ser jeg de jævlige bildene i hode mitt!

I tilleg så har jeg så utrolig mye å tenke på for tiden, og det er mange ting som stresser meg utrolig mye!

Jeg blir gal av alt dette, Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!


Jeg har lyst å skrive mye, men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal skrive, Det er helt kaos i hode mitt!

Beklager å måtte skuffe dere, men denne gangen klarer jeg ikke å få ned tankene og følelsene mine i et innlegg!

Det eneste jeg klarer er å sitte her å la tårene renne, Jeg er sint, lei meg, frustrert og redd!


Kan jeg ikke bare få litt fred? Jeg orker ikke dette='(

Et dikt jeg skrev til min kjære bestefar!

ET UTROLIG SÅRT SAVN!

Jeg hadde en dårlig følelse i magen 
den hadde vart hele dagen,
Stemningen var Trist,
akkurat som om bestefar hadde en bestemt frist.
 
Jeg vil ha deg tilbake,
du holdt meg alltid med det gode bestefar taket.
Du tok alt med et smil, 
det var aldri noen tvil.
Jeg trengte ingen andre enn deg,
du var den viktigste for meg.
 
Den beste i verden,
du viste meg vei på ferden.
Uten deg føler jeg meg tom,
alt som er igjen er et hult rom.
Det som du pleide å fylle,
Skulle ønske jeg kunne deg tilbake trylle.
 
Du hviste hva jeg ville,
men nå er alt så stille.
Du er i mitt hjerte,
det demper min smerte.
Det er bare vakre minner,
om øyblikk som aldri forsvinner
 
Jeg smiler med latter,
men har et savn som ingen fatter. 
Det er hardt å forstå, 
at du fra meg måtte gå.
jeg lever for våre minner,
jeg håper jeg en dag deg finner.
Du kommer alltid til å være i mine tanker,
selv om i himmelen du nå vanker.
 
 
Hvil i fred Beste Far, Høyt Elsket Dypt savnet

Hvor er alle vennene mine blitt av?

Jeg vil selv innrømme at jeg alltid har vært en av de populære, jeg har alltid hatt mange venner rundt meg og jeg har aldri hatt problemer med å finne meg tilrette på nye steder!

Hele barneskolen så var jeg med mange forskjellige men var mest med beste venninnen min! barneskolen var en kjekk tid, jeg hadde alltid noe å gjøre på og noen å være med!

Så kom ungdomsskolen, jeg var en liten bølle det kan jeg innrømme, men jeg har aldri mobbet noen eller vært stygg på den måten, men jeg har alltid vært der og støttet mine venner, og vernet om de svake! Jeg hadde virkelig ingenting i mot å slå til en av de som var mobberene, spesielt ikke hvis de plaget noen av vennene mine! På ungdomsskolen så fikk jeg utrolig mange nye venner, og jeg vil si at jeg var ganske så godt likt!

Men så kom det første sviket, og det var av min egen beste venninne som jeg hadde vært med i utrolig mange år! Hun ble sammen med xkjæresten min, og jeg var ikke lengre hennes beste veninne, men mer en reserve venninne! Dette fant jeg meg ikke i så jeg valgte å drite i henne, og jeg fikk meg noen andre venner som jeg var utrolig mye med, og jeg hadde det kjekt! Ungdoms skolen var en fin tid, jeg hadde det virkelig kjekt=)

Så var jeg blitt så gammel at jeg skulle begynne på videregående, Jeg valgte å begynne på en skole der jeg ikke kjente noen, fordi de hadde den linjen jeg ville gå på!

Jeg gruet meg, men jeg gledet meg også, jeg husker første skole dag, det regnet og jeg gikk oppover mot skolen helt aleine, det var skummelt, men det tok heldigvis ikke lang tid før jeg ble kjent med noen! Jeg fikk fort nye venner, og livet var bare helt på topp! jeg hadde 3 jenter som jeg var utrolig masse med, og de ble mine nye beste veninner!

Men så skjedde denne forferdelige voldtekten, og det forandre hele livet mitt, jeg trakk meg mye mer tilbake, og var ikke like sosial og livsglad som jeg pleide! Jeg begynte å skulke skolen og finne på dumme undskyldninger for at jeg ikke kunne være med på ditt og datt!

Jeg hadde mange venner første året på videregående, fordi hadde jeg skaffet meg før voldtekten skjedde! men så ble hunden min syk, den nydelige lille hunden min som jeg hadde fortalt alle hemmelighetene mine til, han ble syk, og jeg var nødt til å avlive den 2måneder gammle hunden min! Dette var nok en tøff ting for meg! Og voldtekten og det at jeg mistet hunden min fikk verden min til å dette sammen, i tillegg et halvt år seinere så døde min nydelig bestefar!

Livet mitt som hadde vært helt perfekt fra barneskolen til videregående, tok plutselig en brå endig!

Jeg sluttet å vli kjent med folk, og jeg vernet om de vennene jeg allerede hadde! Livet gikk sakte men sikkert nedover!
Skolen ble et slit, og jeg hadde det ikke kjekt lengre! Men jeg kom meg igjennom videregående heldigvis!

Men nå sitter jeg her, har gått 13år på skole, og alle de vennene jeg har hatt, seriøst hvor har de blitt av?
Grunnen til at jeg har mistet kontakten med mange er fordi jeg ikke går på byn, og siden jeg ikke går på byn så glemmer de meg, fordi jeg er ikke en av dem lengre!

Jeg som var en av de populære som alltid hadde folk rundt meg, og bare fordi jeg ikke følger trenden med å gå på byn så forsvinner alle disse vennene! Det er helt utrolig, Det er da man virkelig ser hvem som er dine ekte venner!

Jeg sitter igjen med en eneste ordentlig venn, og det er beste venninnen min fra videregående! Resten snakker jeg ikke med en gang!

Jeg tenker over dette, og jeg lurer på hva som er i veien med folk? bare fordi en person ikke går like mye ut eller drikker, så er det greit å glemme denne personen? For det er det som skjer, Hvis du trekker deg litt tilbake sosialt så blir du glemt!

Jeg syntes det er helt sykt, jeg sitter igjen med en eneste GOD venninne, resten har bare glemt meg, eller driter i meg!

Jeg har funnet ut, at det er først når man virkelig trenger vennene sine, det er da man finner ut Hvem som er ordentlige venner og hvem som gir en god faen!

SÅ vern om dine gode venner, og ha det kjekt med de andre, det er ikke vits i å legge alle kreftene sine i å være god mot alle, når  man ikke får en dritt igjen av de fleste!

Jeg har sluttet å bry meg om alle de overfladiske vennene jeg har hatt! Jeg syntes det er bedre å ha noen få GODE venner, enn mange overfladiske venner!

Er det noen som er enig i at det er bedre å ha få gode venner, enn mange overfladiske?

Hilsen mindreverdig

Jeg er helt tom!

I dag så er jeg bare helt tom inni meg rett og slett! Det er akkurat som om jeg ikke føler noen ting, det er utrolig merkelig men en ganske deilig følelse faktisk=)

Jeg er ikke sint, ikke trist, ikke glad, jeg er ingenting rett og slett, men jeg føler en litt indre ro!

Kanskje det har med at jeg har vært så flink å gått en fjell tur med beste veninnen min i dag=)

Jeg tror aktivitet er en god terapi mot deprisjon, Er det flere som syntes aktivitet kan funke som terapi?

Tusen takk til min kjære beste venninne for en god og koselig dag, jeg elsker henne=)

Hilsen mindreverdig