Jeg var lykkelig og liten, men tre år senere er jeg alt for sliten
Jeg orker ikke leve, jeg vil heller med bestefar i himmelen sveve!
Gleden i mitt liv, forsvant på grunn av et kåt svin!
Han ødelagte meg og mitt liv, når jeg tenker på det blir jeg helt stiv
Jeg er redd og jeg gråter, det eneste jeg gjør er og håper
På at en dag vil jeg få det bra, når voldtektsmannen til helvette skal dra!
Skrevet av: Mindreverdig 11.10.09 klokken 12
Ordet voldta er ikke noe man skal kødde med! jeg er lei av å høre det ordet uansett hvor jeg enn går eller hva jeg gjør! SLUTT å si: Jeg skal voldta deg, eller slike ting. for det gjør utrolig VONDT for dem som har blitt det å høre slike ord alle steder!
Det å bli voldtatt er noe av det værste et menneske kan bli utsatt for, jeg ble voldtatt når jeg akkurat var blitt 16år gammel, jeg var en naiv glad jente som trodde alt godt om denne verden. men livet mitt ble snudd helt rundt på bare 20 minutter, fordi han idioten ikke kunne styre sin kåt het. derfor bestemte han å ødelegge livet mitt med å voldta meg mens jeg sov.
Han ødelagte ikke bare meg, men kjæresten min, og familien min. Jeg har virkelig ikke ord, hvordan kan et menneske være så ond, og ødelegge flere mennesker bare fordi HAN ikke klarte å styre sin kåthet. Det er helt for jævlig!
Ingen fortjener å bli voldtatt, derfor er det viktig at vi tar forhånds regler og er forsiktige. ALDRI GÅ ALENE, gå alltid sammen med noen, spesielt på kvelds tid!
Jeg har slete meg igjennom 3 år, og på bare 20 minutter har han ødelagt disse 3årene for meg, Jeg har det ikke bra, jeg hater meg selv, og jeg går med en følelse av at jeg ønsker å dø hver dag! HVER DAG tenker jeg, skal jeg dø eller leve? er det verdt å fortsette kampen om å få det bra? Orker jeg å holde ut mer?
Det er så mange spørsmål og alt er så smertefult. Dette er virkelig en tøff kamp, bare det å holde ut og fortsette å leve gjør vondt!
Jeg er sliten, men jeg skal kjempe, kejmpe for meg selv, for familien og kjæresten min, og jeg skal kjempe for deres skyld. Jeg skal vise dere at jeg kan være sterk og jeg skal prøve å være et forbilde for alle dere andre der ute som sliter like mye. Det er viktig at vi ikke gir opp. for han drittsekken som voldtok meg skal FAEN meg IKKE vinne!
Hilsen mindreverdig
Nok et mareritt i natt også, jeg våknet helt svett, jeg er redd og jeg griner!
Når skal de stygge marerittene om voldtekten ta slutt?
Jeg ser bildene så tydelig i drømmen min, alt går så sakte, som en saktefilm, som varer i evigheter!
Jeg får helt ondt av å hele tiden ha disse marerittene, jeg er virkelig redd for at dette skal skje meg igjen!
Hvorfor kan ikke jeg være slik jeg var før? Når jeg drømte om spøkelser under sengen og ble kjempe redd, og løp ned til mamma og pappa og la meg i midten. Det var så uskyldig og jeg ble trygg igjen når jeg lå meg i midten av sengen med mamma og pappa på hver sin side=/
Men nå er drømmene mine virkelig, for dette har skjedd meg. og det blir som å gjennoppleve det hver natt! Det er urettferdig, jeg får ikke sove i fred en gang!
Jeg er så utrolig lei av at voldtekten skal påvirke alt jeg gjør, Det gjør ondt at uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør så kommer de forferdelige bildene opp i hodet mitt!
Jaja, jeg håper dere andre sover godt=)
For å prøve å fokusere på noe positivt denne trist morgenen så skal til legen i dag, skal forlenge sykemeldingen min til jobben, også skal jeg få fysioterapaut henvisning, slik at jeg kan bli bedre i ryggen!
Håper det blir en fin dag i dag, selv om den begynte dårlig
Hilsen mindreverdig
Bil med i kampen SAMMEN MOT VOLDTEKT, skriv under her: http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=2233
Jeg fikk et brev av kjæresten min når jeg var innlagt, jeg kommer ikke til å legge ut hele for det var på 8 sider, men jeg skal skrive litt av det han skrev!
Hei *****, hvordan kan jeg begynne, det er så mye jeg vil si , men ikke orker å tenke på. Jeg har gått rundt å gjort alt annet enn å skrive nå i en og en halv dag, fordi jeg syntes alt er for trist. Det er helt utrolig hva vi har vært igjennom vi to, vi har vel nesten vært sammen i 2 år nå. Vi har gjort mye fint sammen og du har lært meg masse ting som jeg sitter veldig stor pris på. Du har hjulpet meg å stresse mindre og slappe mer av. Jeg husker da vi satt på garasjen din å så på film å tulte oss, det var veldig koselig.
Jeg kommer til å skrive det jeg tenker på, kanskje ikke alt vil virke helt logisk, men håper no det då. Det er ikke så gøy å skrive syntes jeg, det er ondt å tenke tilbake på ting som har gjort meg sur eller gjør meg sur og lei meg.
En ting skal være sagt og det er at jeg aldri har elsket en annen jente før deg *****, og jeg har aldri hatt noe spessielt forhold med noen jenter eller gutter før deg heller hehe. Lenge har jeg vært redd for å åpne meg opp til en jente eller slippe meg helt løs, men det har du fått til.
Du er en veldig fin og flott jente ***** og jeg ønsker deg bare gode ting hele tiden. Jeg håper virkelig at du kommer til å oppnå alt du skulle sitte deg utpå, om det no skulle være politi då. Før jeg ble sammen med deg misslikte jeg politi, men det har du klart å endre på, nå syntes jeg politi bare er litt teit. Men dine intensjoner med å bli politi er veldig gode syntes jeg. Du er godt og snilt menneske, kanskje litt bortskjemt, men hvem er ikke det. Mange blir politi bare får å ta igjen på verden for tiår med mobbing eller usikkerthet, men du blir det for å gjøre verden et bedre sted. Og selvom det er en stor verden er du realistisk, du begynner i Bergen og jobber der til den er trygg. Kanskje du tar andre byer til slutt hvem vet.
En ting er sikkert og det er du kommer til å bli en enormt stor ressurs uansett hvor du skulle havne opp. Se hva du klarte å oppnå i ******, og på skolen. Folk har alltid likt deg og folk vil alltid like deg. Du er et utadvent,morsomt og et omsorgsfullt menneske.
Jeg kunne virkelig ønske at ingenting hadde skjedd med deg *****, du er virkelig den jenten i verden som fortjener det beste livet du kan få. Verden er dessverre er jævlig urettferdig sted, og hadde verden vært en person hadde jeg slått han i fjeset.
Etterhvert som jeg ble kjent med deg skjønnte jeg at det var noe som plaget deg, og merket det spessielt en dag hvor vi var hjemme hos meg. Du må vite det at jeg angrer ikke et sekund på at jeg har spurt deg om hva som har plaget deg. Jeg er heller mer glad, du kunne aldri ha gått rundt hele livet ditt med alt inni deg. Det er bra at du fikk ting ut. Jeg har prøvd til min beste evne å hjelpe deg. Naiv som jeg var trodde jeg selvsagt at jeg kunne hjelpe deg med å snakke med deg og nesten være en liten psykolog. Skjønnte fort at det ikke gikk. Det går ikke ann å si at jeg forstår deg eller skjønner hvordan du har det. For det er det bare du som gjør. Det er så dumt å høre på leger eller psykologer som nikker å sier ?skjønner? etter hver settning. Du kan ikke skjønne din situasjon med mindre du har opplevd det samme. Jeg kunne virkelig ønske å skjønne hvordan du virkelig har det, for da kunne jeg kanskje hjulpet deg bedre.
Jeg syntes du er modig som turde å fortelle meg hva som skjedde, og du er modig som har forsatt kampen. Selvom livet kanskje ikke ser lyst ut eller vært steg er så tungt at du bare vil ligge deg ned å gråte, må du aldri gi opp.
Husker du da du fortallte meg på rommet mitt i sengen om den dagen ute på sotrabroen? Tror aldri jeg har grenet så mye i mitt liv, all hyperventilleringen og alt. Etter den dagen fikk jeg et helt sykelig behov for å passe på deg. Det er jo på måte veldig bra, men sammtidig veldig slitsomt.
Vær dag fantaserer eller dagdrømmer jeg om folk som prøver å gjøre oss ondt, og jeg skader dem på de sykeste måter. Det er ikke noe kjekke tanker og ha surrende inni hodet hele tiden. Du må ikke tro at jeg er noe sosiopat eller kommende morder. Jeg klarer bare ikke å stoppe med å tenke negativt. Orker såvidt å være ute med vennene mine eller deg fortiden vil heldst bare sitte inne her på rommet. Og igjen jeg vet at alt dette ikke er bra.
Jeg syntes det er veldig trist å si, men slik som forholdet har vært i det siste året har det gjort sånn at jeg har mistet masse følelser for deg. og tro meg jeg har virkelig prøvd alt jeg kan får å vinne mange av de tilbake, men det er så vannskelig. Jeg får ikke tilfredstilt noen av de tingene jeg ønsker i forholdet. Hele forholdet vårt har nesten blitt et venneforhold i steden. Ikke kysser vi, vi klemmer nesten ikke og ingen kosing. Det jo såvidt jeg får ta på deg. Selvfølgelig har jo dette en grunn jeg vet det. Men siden vi aldri gjør noen av de tingene føles det mer ut som venneforhold syntes jeg. Kan tenkte meg at du tenker ? faen er det de eneste tingene han tenker på?? men som jeg har sagt før, så er det nærkontakt og være intim som er det jeg trenger, slik er det bare, har alltid vært sånn.
Jeg lurer er det virkelig ondt når jeg tar på deg eller er det bare noe du sier for du ikke ønsker noe kontakt? Værsåsnill å fortell meg dette, jeg tror jo at alle jenter får ondt av alt. Jeg føler at du er som et glass, at jeg såvidt kan ta på deg uten at du går i stykker, blir helt stresset av det.
Jeg er veldig veldig glad i deg og hvis noe skulle skje mellom oss, vil jeg at vi alltid skal være venner. Jeg får ikke håpe du blir sur på meg å hater meg. Det er veldig viktig at vi begge finner en løsning som passer for oss begge.
Beklager å måtte ta alt dette opp på et så upassende tidspunktL men jeg trenger svar. Jeg blir bare mer og mer deprimert for hver dag som går. Kunne virkelig ønske at jeg var så sterk som deg. Da kunne jeg kanskje holdt ut mye lenger.
Jeg har valgt å ikke ta opp noe av det du vet ettersom det er alt for tung for meg å ta opp nå, og hvis jeg skulle ta det opp vil jeg gjøre det skikkelig slik at det ikke blir noe tull.
Jeg er ubeskrivelig glad i deg min spessielle lille bokstavkjeks=) jeg vet at du får til akkuratt det du vil når du vil! Og jeg er helt enig med hun damen, du er til å spise opp! så vakker og intellegent som du er, og får å ikke nevne skjarmerende. Du klarer det hver gang, uansett hvor hardt jeg prøver å la vær, blir jeg alltid skjarmert av deg;) du skjarmerte meg til og med med å lokke bli sammen med meg;) din tøyse kjeks=)
Jeg får håpe jeg ikke har gjort noe verre for deg i den tiden vi har vært sammen! får håpe du har sett at det går ann å elske og bli elsket selvom dumme ting har skjedd før. du har vist meg at jeg kan bli elsket til tross for ***** mine! og det har hjulpet veldig mye ***** tusen takk for at du er den du er! og for at du lever og er her. du bringer mer lykke til alle rundt deg enn du tror=)
Ikke la noen tro noe annet om deg! du er elsket av meg og din famile og alle andre, beklager så mye på hvordan jeg har reagert på alt, og prøver å ikke la det gå ut over deg til mitt beste! forsett med det du driver med *****. alt kommer til å bli bedre forsett å lev, du betyr så ubeskrivelig mye for alle sammen rundt deg!
Elsker deg utrolig høyt *****, aldri glem det!
Heisann alle sammen=)
Nå er jeg utskrevet fra den psykiatriske avdelingen. Jeg ble det i går=)
Jeg føler jeg har blitt litt bedre av å ha vært der og det er en utrolig god følelse! jeg føler at innleggelsen var vende punktet!
nå har det bare gått nedover i flere år og det er på tide at dette snur og at ting begynner å gå oppover igjen!
Jeg har virkelig nådd bunnen, og det gjør vondt å være så langt nede!
Jeg vil ikke ha det slik lengre, jeg er lei av å gå rundt med følelsen av håpløshet og følelsen av at jeg ønsker å dø!
Jeg har begynt på nye medisiner og jeg håper at disse vil hjelpe meg å gjøre veien opp lettere!
Jeg er tross alt bare 19år og jeg har hele livet mitt forran meg, og det er viktig at jeg tar tiden til hjelp, det har jeg fått beskjed om, men jeg syntes det er så jævlig kjipt at ting skal ta så utrolig lang tid. for livet mitt ble ødelagt på 20 minutter, og det kan ta flere år og gjør livet mitt godt igjen!
Jeg drømmer om å få tilbake livsgleden min, jeg drømmer om å bli den jenten som jeg egentlig er! og mest av alt så drømmer jeg om å begynne å leve igjen!
For slik ting er nå, så føler ikke jeg at jeg lever for meg selv, men jeg lever for de rundt meg, og de som er glad i meg!
Jeg er lei meg for at ting har blitt slik det har blitt, og jeg er sint for at en drittsekk har ødelagt livet mitt bare fordi han hadde sine behov!
Jeg vil skrike og grine skikkelig, men jeg klarer det ikke! jeg er alt for sint, det eneste jeg klarer er å la tårene trille ned over kinnet fordi jeg har ondt og føler håpløshet!
Jeg fikk et brev av kjæresten min, det var et utrolig fint brev med mange fine ord, jeg kan skrive noe av det han skrev, men det gjør jeg litt seinere i dag, for nå skal jeg ta meg et bad og ligge å slappe av på badet og ta litt vare på meg selv=)
ha en fin dag
hilsen mindreverdig
Hei alle sammen!
Etter at jeg har vært innlagt på en psykiatrisk avdeling i snart 3 uker, så har jeg forstått to ting!
Det ene er at grunnen til at jeg er så lei meg, redd og urolig er fordi jeg har mistet den indre tryggheten min
Og det andre er at for at jeg skal kunne få denne tilbake denne tryggheten så må jeg snakke om problemene og få ting ut i stedet for å gå å holde alt inni meg!
Jeg syntes det høres så lett ut når jeg bare skriver det slik, men jeg kan love deg at det er ikke lett i det hele tatt
Den indre tryggheten min tok han som voldtok meg med seg, Den DRITTSEKKEN! men jeg skal kjempe for å få tilbake Min trygghet, fordi uten at jeg har denne tryggheten så går jeg rundt som et deprimert nervevark og det orker jeg ikke lengre!
Jeg vil opp igjen på beina igjen og det snarest mulig for slik som jeg har det nå orker jeg ikke å ha det stort lengre!
Men problemet mitt er å snakke om tingene, når jeg skal fortelle er det akkurat som om ordene ikke kommer ut, selv om jeg ønsker å fortelle, er dette normalt? er det flere som føler det slik eller er det bare meg?
Og jeg lurer på om du har den indre tryggheten?
For de fleste menneskene lever livet sitt og tar ting som en selvfølge, det er først når man blir utsatt for noe trist at man innser hvor verdifult livet er og hvor viktig det er å ta vare på det man har!
Jeg savner å ha de små bekymringene som ungdommer flest har. Jeg har lyst å bli lei meg for at det ikke ble noen drikking eller byn denne helgen, eller jeg vil bli lei meg for at jeg ikke fikk den jakken jeg ville ha! men i stedet for går jeg rundt med tanker om at jeg ønsker å dø, og jeg har det vondt! det er forferdelig grusomt å ha det slik, og jeg vet at mange fler enn vi tror har det slik!
Har du stor bekymringer?
Hilsen mindreverdig
Hei alle gode og snille blogglesere, Tusen takk for all støtten og alle fine kommentarer og tilbakemeldinger=)
HUSK Å BLI MED I KAMPEN SAMMEN MOT VOLDTEKT: vis din støtte ved å bli med i denne underskriftskampanjen http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=2233
Jeg har på disse tre årene gått fra å være en livsglad og åpen jente, til å være en innesluttet jente, som har holdt alt for seg selv! det at jeg har holdt alle problemene mine for meg selv har gjort at jeg har blitt så deprimert som jeg er i dag!
Så det er virkelig ikke å anbefale, jeg tror at en av de største årsakene til deprisjon er at man ikke får snakket ut om ting som har skjedd, at folk heller velger å holde det for seg selv! men jeg har forstått at den eneste måten å bli kvitt deprisjonen min er å snakke ut om alt som plager meg!
Og i går så for første gang på disse tre årene har jeg klart å fortelle en person alt som plager meg! Det største problemet er det at jeg ble voldtatt. men samtidig er det en del små ting som har skjedd i tilegg som har gjort meg slik jeg er i dag!
-Jeg ble voldtatt
-Jeg mistet hunden min
-Jeg mistet bestefaren min
-Jeg fikk skade i ryggen så jeg måtte slutte med den idretten jeg syntes var det gøyeste av alt
-Jeg har alltid vært den jenten som hara fått skylden for alt jeg og alt jeg ikke har gjort av lærere, så det at jeg alltid har fått kjeft fra ungdomsskolen til slutten av videregående det har virkelig preget meg mer enn jeg aner!
-Jeg ble sviktet av min beste veninne
-Jeg opplevde at en bil følgte etter meg når jeg var mindre
-Vi har hatt inbrudd i huset der jeg bor!
Ja det er en hel masse små ting som sagt! Men det at jeg fikk fortalt dette til hun (hun er kontakten min der jeg er innlagt) jeg snakket med, gjorde virkelig noe med meg, jeg følte meg med en gang 5 kilo lettere og akkurat som om ting var blitt bedre etter dette, vi satt å snakket sammen i 2 timer!
Og det at jeg i tilegg får skrive om det her på bloggen hjelper meg utrolig mye, tusen takk til dere alle sammen for all støtte og oppmuntring, dere holder meg oppe=)
Men etter en stund når vi hadde snakket så følte jeg med dårlig, det ble for mye for meg, men jeg fikk lov til å grine og hun trøstet meg, og jeg følte at hun forstod meg og virkelig brydde seg! det var godt å ha henne der, virkelig godt!
En ting som hun sa som virkelig varmet hjertet mitt var: Du er en jente som man bare må bli glad i!
De ordene gjør slik at jeg smiler enda, det er utrolig hvor lite som skal til av det rette=)
Jeg følte jeg hoppet litt frem og tilbake i dette innlegget, håper dere forstår sammenhengen, så får dere alle ha en super dag videre det skal nemlig jeg prøve å ha=)
Hilsen mindreverdig
Hvis noen ønsker å kontakte meg så kan dere sende en mail til: mindreverdig@hotmail.com
Tusen tusen takk alle sammen for mange fine og koselige kommentarer som virkelig varmer! Tusen takk for at dere tar dere tid til å lese på bloggen min! og ikke minst tusen takk for at dere hjelper meg med å spre budskapene mine!
Jeg føler at jeg har nådd bunnen, og er på vei opp igjen! Denne psykiatriske innleggelsen er det første skrittet jeg har tatt i min kamp om å bli den livsglade jenten jeg var for 3 år siden!
Jeg er lei av å føle meg mindreverdig, og jeg er lei av å hate meg selv hver dag og det jeg er mest lei av er å alltid gå rundt med den følelsen om at man ikke ønsker å leve!
Men nå er jeg klar til å kjempe, mot alt det negative. På den psykiatriske avdelingen skal jeg være innlagt til neste fredag, og neste uke skal jeg begynne å trenene opp igjen ryggen min sammen med en fysioterapaut.
Og jeg skal begynne å spise riktig, Jeg har bestemt meg at jeg skal prøve å spise og drikke normalt, for i de siste ukene så har jeg ikke hatt noen særlig matlyst, eller noe lyst på drikke! Men jeg skal prøve å kjerpe meg, og jeg skal sammen med kontaktene mine på avdelingen få orden på spisingen og drikkingen min. så jeg er nødt til å drikke minste 1 liter veske i døgnet når de ser på, og det er jo en veldig bra begynnelse=)
Og jeg tror neste uke når jeg blir utskrevet fra klinikken, så har jeg forhåpentligvis kommet meg litt i aktivitet og jeg vet hvilke øvelser jeg kan gjøre for å styrke musklene slik at jeg kan bli bedre i ryggen. og forhåpentligvis så har jeg begynt å spise og drikkke normalt igjen, og dette er en helt super begynnelse.
I tilegg har jeg begynt på nye medisiner og jeg føler de fungerer, så jeg er positiv og jeg TROR og HÅPER, at dette er en begynnelse på en bedre periode i livet mitt.
Men en ting skal dere vite, nå har jeg sittet her å lest igjennom alle de fine kommentarene dere skrev til meg i går, om hvor sterk og flink jeg er osv..! Tusen takk skal dere ha dere hjelper meg så utrolig mye mer enn dere aner, disse kommentarene får meg til å smile og de får meg til å ikke gi opp og mest av alt de får meg til å prøve å fokusere på alt det positivet!
Takk skal dere ha alle sammen!
Til slutt skal jeg bare svare på et spørsmål jeg fikk av Cheyenne :
har du noen tips til andre , jeg ble f.eks utrolig redd da jeg leste bloggen din, har du noen tips for å «holde seg unna» folk som det, kanskje et vanskeli som, men håper du kan svare!?
Svar: Det er et utrolig vasneklig spørsmål, for man kan ikke vite hvem som er snill å grei, for det går som oftest ikke ann å se på personer på utsiden.
Men det jeg kan oppfordre alle til er å ta forhånds regler som:
-Aldri gå aleine i byn utover kvelden og natten, Gå sammen med vennene dine, IKKE ALEINE
-Ikke bli med fremmede personer som man ikke stoler på eller kjenner
Det er det beste tipse og det enkleste man kan gjøre: ALDRI GÅ ALEINE!
Hei min søte små
Nå er jeg nok en gang ute på permisjon, og det er vel et godt tegn, det at jeg begynner å kjede meg litt, for det viser jo bare at jeg har det bedre nå, enn da jeg ble innlagt! i dag er en bra dag, jeg har klart å spise og drikke litt så i dag er jeg positiv=)
Jeg fikk et spørsmål fra anonym som jeg tenke å svare på i dette innlegget:
jeg har et lite spørsmål…
han som voldtok deg… han slo deg og sånt, ikkesant? og ja… hva skal jeg si? øhhm, hvorfor har du fått et værre liv etter at han gjorde dette mot deg? hvordan har det påvirket deg?
Svar: Ja han som voldtok meg, slo meg også. det har jeg skrevet om i et tidligere innlegg ( som heter: Hvordan skjedde Voldtekten)
Ja jeg har fått et MYE verre liv, etter at han voldtok meg!
Jeg vil si at hele livet mitt ble snudd på hode den natten, Jeg var en lykkelig og livs glad jente, som likte å spre glede og være rundt andre mennesker og le å ha det kjekt! det var lite jeg var redd for og jeg levde og elsket hvert minutt av livet!
Den kvelden jeg ble voldtatt, så forsvant all gleden min, jeg fikk et annet syn på livet, Jeg følte meg ikke trygg lengre, og det å bli utsatt for en slik krenkelse, gjorde slik at jeg begynte å hate meg selv, jeg skammet meg, og mest av alt så trakk jeg meg tilbake sosialt sett! Og denne voldtekten var en utrolig tung byrde å bære med seg videre helt aleine. men jeg gjorde så godt jeg kunne, og latet som ingenting!
Verden som før hadde vært fin å trygg ble plutselig skummel og utrygg!
I tillegg til at jeg ble voldtatt så mistet jeg hunden min rett etter denne hendelsen, og det gjorde ikke akkurat ting bedre! hunden min som hadde slikket vekk tårene mine når jeg gråt, og den som jeg kunne kose med og bare holde rundt, fordi den stilte aldri spørsmål, den var der bare for meg!
jeg følte at alt gikk i mot meg, samme halv år så mitet jeg også min bestefar, og jeg fikk porlaps i ryggen, så det er mange ting som gjør slik at jeg har blitt så alvorlig deprimert som jeg er i dag. og en av de største grunnene til at ting er slik som de er nå, er fordi jeg ikke har fått snakket om tingene men holdt alt for meg selv. og det blir alt or tungt å bære så mye sorg aleine, det går bare ikke!
Men alle dere, mine kjære lesere dere hjelper meg på en veldig positiv måte. og jeg er utrolig glad for at jeg startet denne bloggen, for jeg har kunne skrevet mine tanker og følelser, og delt det med dere, og alle fine og varmende tilbake meldinger hjelper virkelig og varmer i hjertet så tusen takk=)
Nå ble det mye skriving frem og tilbake, men for å svare helt konkret på spørsmålet om hvordan voldtekten har påvirket meg:
-Jeg er ikke lengre glad
-Jeg har ikke livsglede
-Jeg har trukket meg tilbake sosialt sett
-Jeg hater meg selv
-Jeg har skyldfølelse
-Jeg føler jeg har mistet min gode sans for humor
-Dette har også gått utover familien og kjæresten min på mange måter
-Jeg ønsker å dø
-Jeg er rett og slett ikke den livsglade jenten jeg en gang var, jeg er en deprimert jente på 19år som føler seg utrolig mindreverdig
Men jeg skal jobbe hardt for å bli den livsglade jenten jeg en gang var, igjen!!!=)
Hilsen mindreverdig
Heisann alle min kjære, nå er det en god stund siden jeg har skrevet og det beklager jeg, som kanskje noen av dere vet så er jeg innlagt på en psykiatrisk avdeling for tiden (akkurat nå er jeg hjemme på en liten permisjon)
Jeg ble innlagt mandag 14.september, Jeg skal innrømme at jeg gruet meg utrolig mye til dette, og jeg hadde virkelig ikke lyst. men jeg tenkte som så, at jeg ikke hadde noe å tape!
Da jeg kom ble jeg møtt med noen smilene fjes, alle var så hyggelig, det strålet godhet av de som jobbet der! jeg ble vist rundt på avdelingen og fikk mitt eget rom=) jeg fikk beskjed om at det var en psykolog og 3 sykepleier som var teamet mitt!
Den første dagen gikk mest i samtaler og infomasjon! den første dagen var rett og slett hektisk.
Og en ting som er fantastisk med å være innlagt er at det ikke finnes NOE som heter pinligstillhet!
Man slipper å si noe hvis man ikke har noe å si, og man trenger ikke å snakke hvis man ikke vil! Og hvis man en dag har behov for å snakke så er de der og de lytter på deg, og styrker deg på kinnet, og de lar deg gråte på sine skuldre!
For noen FANTASTISKE mennekser som jobber på psykiatrisk avdeling! jeg har vikelig ikke ord, Jeg har ALDRI møtt så mange godhjetede personer på et sted!
Den uken jeg nå har vært innlagt, har fått meg til å tenke mye, men det er både positivt og negativt. Det som er negativt er at jeg tenker på voldtekten mye, og det er forferdelig ondt! men jeg tenker også utrolig mye positivt, jeg har forstått at jeg har verdens beste familie, for etter at jeg snakket med noen av de andre som er innlagt, så har de sine problemer og man merker på dem at de også sliter veldig!
Men jeg har heldigvis familien min, kjæresten min, hunden min og ikke minst vennene mine! Jeg har de tingene man trenger i livet for å ha det bra!
Og etter mange samtaler med sykepleierene så har jeg forstått at det som gjør at jeg er deprimert er fordi når jeg først er lei meg så tenker jeg bare på alt det trist å negative! Kunsten er å kunne snu de negative tingene om til positive ting, sel om man er deprimert!
Jeg spurte hun ene sykepleieren om hun hadde det bra?
Hun svarte: Hmm, om jeg har det bra, jo jeg har jo egentlig det. men jeg har selvfølgelig vanskelige ting i livet mitt jeg også, og jeg har negative tanker, men jeg har lært meg å snu dem om til noe positivt! Hun sa at jeg føler meg tjukk, jeg har ikke så mye penger, jeg har ikke svømme basang i hagen osv. Og etter det så sa hun det som traff meg: men HVA SKAL JEG MED DET, jeg trenger ikke å ha svømme basseng i hagen for å være lykkelig! Jeg har det jeg trenger og jeg er fornøyd med det!
Jeg er fornøyd med innleggelsen foreløpig, og jeg tror dette har vært godt for meg, jeg ser frem til en uke til inne på avdelingen, og jeg håper at alle dere der ute som leser dette, skal tenke over hva dere har i livet deres som dere virkelig er glad for!
Alt handler om å klarer å fokusere på det som er positivt i livet,
Så skriv 2 ting i kommentar feltet, som er BRA I AKKURAT DITT LIV!
DAGENS ORD: Alt handler om å være bevisst og sette pris på det man har, og IKKE fokusere på alt det man ikke har!
mindreverdig 