den dagen jeg ble voldtatt var det akkurat som om jeg ble fanget i mitt eget fengsel, jeg ble fanget inni meg selv.
Jeg føler meg ikke lengre fri, jeg klarer ikke å gjøre det jeg vil, klarer ikke å si det jeg vil, klarer ikke å leve det livet jeg vil!
Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne være en helt vanelig jente som…
…ikke var redd for å gå ute aleine
…ikke alltid måtte være på vakt, og redd for at noe ondt skal skje
…kunne smile og le, uten noen bekymringer
…ikke trengte å gå til psykiater
…ikke trengte å være innlagt på psykiatrisk avdeling
…ikke ønsket å dø
…ikke hadde problemer med å ha sex
…kunne ha et normalt kjærlighets forhold
jeg vil bare være en helt vanelig jente!
Hvorfor er det ikke mulig å glemme den vonde fortiden?
jeg lever ikke lengre for min egendel, men jeg lever for de rundt meg som er glad i meg!
jeg er lei av å ha det slik, jeg er lei av å være fanget inni meg selv, jeg vil bli sluppet fri!