Sett pris på friheten du faktisk har!

Å ha frihet er faktisk det mennesker tar for gitt, jeg har også tatt det forgitt i livet mitt.
Man innser ikke hvor mye friheten faktisk betyr før man har mistet den.
Da jeg ble voldtatt mistet jeg friheten i mitt eget liv i 20 minutter.
De gangene jeg har vært tvangssalg innlagt har jeg også mistet friheten.

Men denne gangen har ikke min frihet vært tilstedet på 4 dager
Det eneste jeg ønsker er å bare går meg en tur kjenne den friske luften som er der ute.
Men det får jeg ikke lov til, jeg vet at de ikke gjør dette for å være slem mot meg, de gjør det for å beskytte meg.
Og det er noe med det at man vil alltid ha det man ikke kan få.

Når jeg kommer ut igjen herfra så vil jeg sette mye større pris på friheten min
Så kanskje du kan tenke over det, og glede deg over at du faktisk har friheten?

-mindreverdig-

Du er et fantstisk menneske!

Jeg har en trang til å skrive mye nå, så jeg fortsetter hehe:) Da jeg ble lagt inn på denne lukkede avdelingen på fredag, så trodde jeg at livet mitt snart var over Planene var klar, jeg viste akkurat hva jeg skulle gjøre og hvilken dag jeg skulle dø. Som dere vet bor kjæresten min og beste veninnen min i USA og savnet av dem er utrolig stort. Da jeg kom på denne avdelingen, traff jeg verdens snilleste gutt, eller han er vel kanskje mann, men uansett, for et fantastisk vesen. Han var på jobb hele helgen, og han satt med meg hele tiden og strøk meg på armen og på ryggen, alle de fine ordene han sa til meg, det varmet virkelig hjertet mitt. Jeg klarte og åpne meg til han mer enn jeg har gjort til noen andre noen gang. Jeg fortalte han hva stemmene i hodet mitt sier, men han sa at det var løgn, for han så en nydelig jente, tynn og vakker, med et fantstisk smil og mystiske øyne… Han var der for meg mer enn jeg føler noen andre har vært der for meg! Herregud nå skriver jeg som om det høres ut at jeg er forelsket, men det er jeg ikke, men jeg er svak for snille gutter som viser omsorg og beskytter meg. Jeg følte meg trygg med han, jeg har ikke sovet så godt på lenge! Takk for at det finnes så fantastiske mennesker i psykiatrien<3 -mindreverdig-

Tvangsinnlagt på ubestemt tid

Hei engler<3 på torsdag var jeg hos psykiateren min, jeg var ikke tilstedet i det hele tatt, så hun ble bekymret og bestemte seg for å tvangsinnlegge meg på lukket avdeling, sandviken psykiatriske sykehus. Ambulansen kom og hentet meg, jeg ble holdt i hver sin arm ned til ambulansen. Da vi hadde kjørt et stykke fikk jeg veldig sucidale tanker og jeg bestemte meg for å prøve å kvele meg selv med sikkerhets selen. Da kom det to stykker hoppende på meg og holdt meg fast resten av veien, jeg ble så forbanna at jeg bet han ene i armen, da tok den andre og holdt hodet mitt bakover, jeg kunne ikke lengre bevege meg fordi jeg var fast holdt. Da vi kom på sandviken, sa jeg at jeg ville ta en røyk, det stod to ambulans personell der med meg, og da fikk jeg den lure tanken i hodet mitt om at jeg skulle stikke av, jeg begynte å løpe, men det tok ikke lang tid før de holdt meg fast igjen. Jeg ble bært opp på akutt mottaket og plassert på skjerming med en b vakt. Etter en dag med mye frem og tilbake var jeg utslitt, matlysten hadde forsvunnet helt. Jeg ble stappet i mange medisiner så jeg sovnet ganske fort. Dagen etter våknet jeg og jeg kjente med veldig sucidal, jeg prøvde igjen å kvle meg selv med det jeg kunne finne på rommet. Etter en samtale med psykiater på akutt mottaket ble jeg overført til en annen lukket avdeling på sandviken, der jeg er nå! Jeg må bare si at de som jobber her nå er fantastisk, men det er helt jævlig å være sperret inne på lukket avdeling. Jeg har b-vakt hele døgnet, for dere som ikke vet hva b vakt er, så er det en person som er med deg og følger deg uansett hvor du går og hva du skal. Jeg snakket med psykolog og overlege på avdelingen, de fortalt meg at jeg var tvangsinnlagt på ubestemt tid. Det er frustrerende og ikke kunne skrive seg ut når man har lyst, man kan ikke gå ut og trekke innfrisk luft, ingenting. Er jeg frustrert? JA. Vil jeg hjem? jA Er jeg sucidal? Ja desverre, jeg har prøvd å ta livet av meg selv mange ganger denne helgen, det kommer alltid masse folk løpende og holde meg fast til jeg har roet meg… Hvorfor kan de ikke bare la meg få dø? Ser de ikke at jeg lider? Hilsen en deprimert mindreverdig<3

hvordan ble jeg så ensom?

hvordan ble jeg så ensom?

jeg har verdens beste gutt, og verdens beste veninner og ikke minst verdens beste familie
Men alikevell føler jeg meg utrolig ensom, hvorfor?

jeg vet faktisk ikke, jeg har det vondt med meg selv…
Jeg ser meg selv i speilet og ser en feit , stygg og mindreverdig jente som ikke fortjener å ha det godt i livet…

Jeg hater meg selv for at jeg hele tiden skal være så sykt negativ, jeg vil ikke være negativ, jeg vil ikke at andre skal tro at alt jeg gjør er for oppmerksomhet. for hadde det vært opp til meg så hadde jeg råtnet aleine i helvette…

jeg blir flau over meg selv, for at jeg i det hele tatt kan tenke slike tanker.
Jeg blir lei meg for at jeg faktisk klarer å være så egoistisk og såre dem rundt meg…
Jeg vil ikke gjøre noen lei seg, men jeg vil heller ikke leve…

Men samtidig så er drømmen der, drømmen om at en dag skal mitt liv også bli bra, jeg skal våkne en morgen og tenke: YES endelig en ny dag, dette er herlig!

Kanskje jeg en dag ikke vil føle meg ensom lengre:) det hadde vært deilig:)

-Mindreverdig-
❤

 

Jeg har det faktisk BRA:) det er så herlig å endelig kunne skrive det!

Jeg beklager å måtte skuffe noen av dere, men jeg kommer ikke til å legge ut bilde av meg igjen, i allefall ikke med det første=)
Men uansett så har det ikke noe å si hvordan jeg egentlig ser ut, for jeg sliter like mye psykisk selvom,
Jeg vil ikke at min blogg skal handle om den jenta jeg kan være, den falske jenta som smiler fordi hun er nødt.

Jeg vil være meg selv på denne bloggen skrive om mine oppturer og nedturer, være åpen og erlig, og fortelle om mine erfaringer på godt og vondt.

Jeg skriver rett fra hjertet, og det føler jeg ikke at jeg kunne gjort hvis jeg ikke var anonym, derfor er det veldig viktig for meg å forbli anonym. Det er grunnen til at jeg har fjernet bildene etter 5-10 minutter, fordi ingen skal kjenne meg igjen, og det håper og tror jeg at dere respekterer:)

I det siste har ting gått veldig bra:) jeg klarer meg godt for tiden.
Det har kanskje noe å gjøre med at jeg ser frem til å reise bort å besøke kjæresten min…

For meg har det alltid vært viktig å ha noe å se frem til, noe å kjempe mot. Jeg trenger å ha noe å se frem til, hvis ikke hadde jeg ikke klart å leve…

Så i morgen reiser jeg, jeg skal være vekke i nesten 3 uker:) jeg vet ikke hvor mye blogging det blir når jeg er der…
Men det skal bli utrolig godt å komme seg vekk litt, få noen andre omgivelser. og kanskje tankene blir litt mer positive:)

Uansett om jeg kommer til å opptadatere bloggen eller ikke, så skal dere vite at jeg har det faktisk BRA:)
Det er så godt å skrive det, Jeg har det bra, jeg har det bra, jeg har det bra:D
Det er en sinnsykt herlig følelse:)

Håper alle dere nydelige krigere der ute har det så bra som det er mulig å ha det ❤

Kommer i allefall til å savne dere ❤

-Mindreverdig-
❤

Jeg overvant trangen til å dø!

hei mine engler ❤

Dagene går no egentlig bare forbi, vet ikke helt hvordan jeg klarer å komme meg igjennom dem…
På torsdag var jeg hos psykiateren min, fikk resept på alle medisinene mine,
Trangen til å ta en overdose var der, jeg ville bare vekk, forsvinne, dø…

jeg måtte virkelig kjempe mot meg selv og stemmen, for å ikke ta alle tabelettene, for det var ca 450 tabeletter,
Hvis jeg hadde tatt alle sammen så hadde jeg nok endelig død.

Men samvittigheten min kom frem, tanken på dem som må leve med smerten etter at jeg er borte,
Tanken på at kjæresten min eller vi er jo ikke kjærester lengre, men han er gullet mitt, tanken på at han ikke hadde klart å fullføre studiene sine, tanken på at mine foreldre hadde mistet den jenten som de kaller «det aller aller viktigste i verden»
Hele familien min ville hatt det vondt, og vennene mine ville nok blitt litt lei seg.
Jeg hadde faktisk ikke samvittighet til å gjøre dette mot dem som betyr noe for meg…

Så jeg tok et stort fremskritt i min egen psyke verden, nemlig ved å levere fra meg alle pillene, slik at jeg ikke hadde muligheten til å ta en overdose. selvom jeg hadde pillene i 1 time, så klarte jeg å være sterk, jeg er faktisk stolt over meg selv ❤

-Mindreverdig-
❤

Kjære speil, hvorfor gjemmer du den vakre jenten for meg?

Hei engler<3

Jeg blir helt rørt av alle de fine kommentarene jeg har fått på bilde mitt
Det varmer så utrolig mye mer enn dere aner…

men det som er trist, er at jeg ikke ser den vakkre jenten når jeg ser meg selv i speilet
Jeg ser et misfoster, en ekkel og skitten mindreverdig dritt.
Jeg vil så gjerne tro dere når dere forteller meg at jeg er vakker, men jeg klarer det bare ikke
For inni hodet mitt er stemmen og forteller meg noe helt annet, og han ser jo meg slik som jeg virkelig ser ut i virkeligheten.

Håper jeg en dag klarer å godta meg selv slik jeg ser ut
Jeg drømmer om at jeg en dag vil klare å tenke: YES dette er meg og jeg duger!

-Mindreverdig-
❤