jeg vil ikke at folk skal tenke: Der er voldtektsofferet…

Da jeg la ut bilde av meg selv så fikk jeg en kommentar der det stod:
hvis jeg skulle valgt mellom flere bilder, så hadde jeg aldri valgt at det bilde du la ut var av deg selv.

Poenget mitt er at Du kan aldri vite hvordan de rundt deg har det på innsiden, så vær forsiktig med hva du sier, for du kan ikke vite om den litt spydige kommentaren du slengte ut faktisk fikk den andre til å begå selvmord.

De fleste som sliter psykisk velger og skjule dette, fordi det er tabu og litt skambelagt og være psykisk syk.
For å være ærlig så er jeg flau over å være psyk, det er en av grunnene til at bloggen min er anonym.
I tilegg vil jeg ikke at mine venner skal behandle meg annerledes eller syntes synd i meg.
Jeg vil heller ikke bli sett på i byn eller andre steder, også tenker folk, der er voldtektsofferet.
Det er feil, jeg vil ikke bli stemplet for noe jeg ikke har valgt å oppleve selv!
Jeg vil være meg, og bli behandlet og respektert for den jeg faktisk er!
Jeg vil ikke bli dullet med og pakket inn i bomull fordi jeg har blitt voldtatt!
Jeg er fortsatt den samme, jeg har det bare litt vanskeligere enn andre til tider.

Men du kan ikke vite om du faktisk er min venn eller ikke, så tenk over hva du sier, for små ting kan ødelegge og såre andre mer en du faktisk er klar over selv!

Gi heller en klem til de du bryr deg om, fortell dem hvor mye de faktisk betyr, for en dag kan du faktisk redde et annet liv på grunn av dette!

Jeg må ærlig innrømme at andre mennesker har reddet livet mitt flere ganger, uten at de selv faktisk er klar over det.
En klem, et smil, den andre vil føle seg bedre UTEN tvil

-Mindreverdig-

 

Kjærlighet gjør meg forvirret =/

Du var mitt alt
Du er fortsatt mitt alt, men du er ikke lengre min…

Jeg tenker på alt jeg burde gjort annerledes, burde jeg tatt på meg masken og lekt flink pike sammen med deg?
ville du fortsatt vært kjæresten min da?

Hvis du slapp alle raseriutbruddene, alle medisinene, all gråtingen, Selvmords forsøkene, og innleggelsene?
Ville du fortsatt vært min da?

Er du lei av meg?
Jeg vet jeg ikke gir deg nok sex, men hvorfor forstår du ikke at dette er smertefullt for meg?
Mange ganger har jeg hatt sex med deg selvom jeg ikke egentlig hadde lyst, jeg gjorde dette bare fordi jeg ville glede deg!
jeg ville ha deg hos meg, du var trygg, god og stabil. du viste meg kjærlighet, og for første gang på lenge følte jeg meg verdifull. Det å ligge i armene dine, når du susser meg på pannen og sier: Du er trygg nå jenten min! Det er bare en helt fantastisk følelse og jeg savner det hver dag… Jeg savner DEG hver dag, hver time og hvert minutt…

Men samtidig så har du fortalt og gjort sårende ting mot meg
Den dagen du fortalte at jeg var skitten, det var en kommentar som stakk dypere enn du selv var klar over
Du viste jo ikke at jeg hadde blitt voldtatt da, men du bekreftet det jeg tankte om meg selv, nemlig at jeg var skitten.
Det er en grusom følelse og gå i dusjen og aldri føle seg rein uansett hvor mangen ganger man har spylt over kroppen sin.
De gangene du har slått meg, det var ikke slagene som gjorde vondt, men bare at du i det hele tatt kunne gjøre noe sånt mot meg, det forstår jeg faktisk ikke…

Du sa også til meg at du var glad for at du hadde valgt å reise og at jeg har ødelagt deg.
Når jeg tenker på det blir jeg helt dårlig, er jeg så gale? er jeg så ond at du virkelig tror at jeg går rundt å ødelegger andre mennesker? det var utrolig sårende og høre at den jeg elsker og forgudet mest i denne verden, forteller meg at jeg har ødelagt den. den smerten kan ikke beskrives med ord, fordi den stikker langt inn i hjerte.

På en måte har jeg et elsk hat forhold til han, jeg elsker han for den han er…
Men samtidig så hater jeg han for mye han har sagt og gjort…

så når det gjelder kjærlighet så er jeg bare veldig forvirret=/

-Mindreverdig-

jeg vil ikke dø som et offer

god morgen engler<3

Jeg var på cafè med min kjære Grete i går, hun er helt fantastisk det må jeg bare for si, vi kan snakke om alt, og jeg setter utrolig stor pris på at hun er blitt en del av livet mitt<3

Men tilbake til overskriften, jeg vil ikke dø som et offer
Tar jeg livet av meg nå, så har han drittsekken som voldtok meg vunnet, og jeg blir bare en av mange i selvmords statistikken. Nok et offer.

Jeg vil ikke være noe offer, jeg vet jeg ikke klarer å snu alt på noen dager, men jeg håper jeg klarer det etterhvert. Jeg vil bruke den vonde erfaringen til noe positivt, jeg vil hjelpe andre mennesker, fordi jeg kan faktisk sette meg inn i hvor jævlig det er å bli voldtatt, jeg vet hva det vil si å ha en stemme i hode, trangen til å ta sitt eget liv, dissosieringen og alt det andre.
Jeg kan møte mennesker på en helt annen måte en andre faktisk kan
Så jeg håper jeg kan hjelpe andre, på grunn av de erfaringene jeg har fått i livet…
Kanskje jeg kan redde et liv eller to, da ville alt dette slite vært verdt det…

Men for å hjelpe andre må jeg først hjelpe meg selv, og det er jeg i god gang med
Så jeg må bare kjempe og stå på:)

-mindreverdig-