Tankene flyr igjennom hodet Jeg har ikke lengre kontroll over min egen kropp Jeg forsvinner Tårene bare triller Jeg klarer ikke å holde ut dette livet Pillene klarte jeg ikke å ta Så det ble sprøyte igjen De holdt meg fast, Jeg kjempet i mot med alle mine krefter Jeg er liv redd Stemmene ler av meg, de sier jeg fortjener dette… Jeg vil ikke ha medisin jeg blir trøtt og uoppmerksom Er redd for at noen skal utnytte meg mens jeg sover Hver natt gruer jeg meg til å sove, Fordi jeg er redd jeg skal våkne av å bli utnyttet igjen Men nå slår vist medisinen snart inn kan jeg tenke meg, Jeg krysser fingrene for at i morgen blir en bedre dag<3 Håper dere engler der ute koser dere med påske ferie, og at dere får en herlig kveld:) Klem mindreverdig

Hadde verden vært en person så hadde jeg slått han i fjeset!!!!

Det var den kommentaren kjæresten min kom med, etter at jeg hadde fortalt han alt…

-mindreverdig-

Smilet forsvinner sakte
Det er på grunn av de vonde minnene du bargte
Latter forsvinner mer og mer
I takt med at stemmene blir fler og fler

Hvorfor orker jeg dette
Hadde du vist at jeg var så syk, ville du gått fra vettet?
En normal jente, i en vanlig kropp
Når vil livet mitt si stopp?

Sliten og lei
Jenta inni kroppen det er meg…

-mindreverdig-

Hendene begynner å bli klam,
Kroppen blir varm,
Tårene presser på
Tankene går bare fortere og fortere rundt i hodet mitt
Stemmene skriker til meg
Jeg kjenner meg urolig,
Dårlig og kvalm

Har lyst til å løpe min vei, men har ingen steder å løpe…

Snart er det tid for medisin, det er et helvette hver kveld, det værste som skjer er når jeg blir holdt fast og tvangs medisinert,
Spesielt når det er en sur og råtten sykepleier uten noe som helst form for med følelse

Når hun står der og sier navnet mitt og at det bare er til å ta den tabeletten det kan jo ikke være så vanskelig…
Faen ta deg, tror du jeg lar vær å ta tabeletten fordi jeg har lyst, dumme kjerring, jeg vet ikke om du har lest rapportene, men JEG KLARER IKKE TA TABELETTENE!!!!!!!

Håper jeg slipper sprøyten i kveld, kjære stemmer kan dere forsvinne bare for en liten periode, slik at jeg slipper den vonde sprøyten?

-mindreverdig-

Jeg må bare beklage, jeg blogger fra ipaden min, og da kommer det masse skrive feil
Og det er ikke alltid mellomrommene kommer med når jeg poster innleggene, men jeg vet ikke hvordan jeg skal då fikset det, så beklager at det er så tungt å lese

-mindreverdig-

Hvordan er det da du blogger egentlig, da du er innlagt? Ser folkene som følger deg hva du skriver eller sitter de så de ikke ser det? De sitter for det meste i en stol på rommet mitt, noen ganger sitter de i sengen med meg, men da blogger jeg ikke, så nei de ser ikke hva jeg skriver:) Har du sett overgriperen etter at du ble voldtatt? Nei det har jeg ikke fordi jeg aner ikke hvem det var Hvor lenge varte voldtekten? Det er vanskelig å svare på, fordi det føles ut som en evighet, men tror det hele varte i ca 20 minutter Hva gjør du når ting blir vanskelig? Har du noen tips til å takle hverdagen? Enten så gjemmer jeg meg, føler det hjelper av og til, låser meg inn på badet og tar på høy musikk, for å overdøve tanker og stemmer… Jeg går også på shopping, fordi det syntes jeg er kjempe kjekt, tipset er å prøve å gjøre noe du liker, eller likte før du ble så dårlig, prøve å aktivere deg selv så mye som mulig… For ledig gang er roten til alt vondt, vær med venner selv om du helst vil ligge under dynen og syntes synd i deg selv, opp og ut, gjør dagen din så bra som mulig:) En som blogger om å være psykisk syk, burde ikke shoute et innlegg… Spørsmålet mitt til deg er hvorfor? Jeg skriver denne bloggen først å fremst for min egen del! Om noen der ute tror jeg gjør dette for oppmerksomhet, så versegod det kan dere bare tro, for jeg vet selv grunnen til at jeg blogger, og hva mine behov er… Det å shoute et innlegg om psykisk sykdom, det er en skam at dere i det hele tatt reagerer på det, mener dere at dem som er psyk ikke skal få lov til å være åpen om det, er det fordi det er tabu og skambelagt? Hva med annen sykdom, som foreksempel kreft? Skal det ikke være lov til å shoute slike innlegg heller? Er det bare mote og sminke det er lov å skrive så åpent om? Helt seriøst ta dere sammen… Og en ting til hvis jeg hadde brukt nesten to år av livet mitt på å skrive denne bloggen, tror dere virkelig jeg hadde giddet det så lenge, bare for oppmerksomhet? Har du møtt han som utsatte deg for voldtekten? Nei, fordi jeg aner ikke hvem han er Hvilken hårfarge har du? Jeg bytter hårfarge ganske ofte, men nå fortiden er det mørke brunt:) Nevn 3 positive egenskaper med deg selv Jeg er en veldig kjærlig person, som stortsett liker å omgås mennesker, jeg er trofast og veldig ærlig og ikke minst jeg holder ALltid det jeg lover:) Hvilken øyenfarge har du? Øynene mine er grønne Har du planer om å blogge mer som en fri person, alså å ikke være en hemmelig person? Nei, denne bloggen vil alltid forbli anonym:) Vet hele familien din at du sliter? Mamma og pappa vet det, dene ene broren min vet bare litt, siden han bodde hjemme en periode, men ingen andre i familien vet det:) Hvilke reaksjoner fikk du? De fleste har reagert med sinne, og masse tårer, de som er meg nermest, er sint på seg selv for at de ikke har passet på meg godt nok, men uansett hvor mye jeg forteller dem at det ikke er deres feil, så hjelper det ikke desverre… Det er vondt å se de du er glad i gråte på grunn av deg selv… Hvordan fortalte du om voldtekten til moren/faren din? Jeg bodde ikke hjemme på flere måneder fordi vi kranglet, jeg klarte ikke å være i samme hus som dem, en dag jeg var hjemmom så ble det for mye for meg, de forstod ikke hvorfor jeg var som jeg var, så jeg skrek det til dem, jeg sa: ser dere ikke at jeg har det jævlig nok fra før, også skal dere kjefte på meg hele tiden i tilegg, jeg har blitt voldtatt!!! Tårene til mine foreldre begynte å renne, jeg har aldri sett noen av dem gråte på den måten før… Etter den dagen har vi 3 vært uadskillelige, de viser mer forståelse enn jeg noen gang kunne bedt om, de er rett og slett helt fantastiske:) Kjære camille tusen takk for at det i allefall er en person her inne som forstår, det varmer å høre at jeg har hjulpet deg, tusen takk<3 Til meg: var du innlagt lenge eller bare innom akutten? Det er forskjell på avdelinger, når jeg var på akutten fikk jeg ikke lov til å ha noen ting… Men her som jeg er nå er lukket avdeling på noe som heter strmningsstabiliserende, i begynnelsen fikk jeg ikke lov til å ha data, men nå får jeg lov til å ha det, men ledninger får jeg ikke ha, ingen skarpe gjenstander og ingenting jeg kan skade meg selv med, klærene er innelåst, så er ganske så strengt her, men alle som er på denne avdeling får ha data etter at de har vært innlagt en stund:) Tusen takk Linda for fin kommentar og forståelse det varmer<3 -mindreverdig-

Hvorfor «reklamerer» du med at du er psykisk syk?
Syntes det er litt slemt gjort ovenfor de som faktisk er det, og ikke bare sier det for å få oppmerksomhet!

Dette spørsmålet syntes jeg var helt patetisk, det er tydelig at denne personen mangler noen menneskelige evner…
Hvorfor kaller du det å reklamere? Mener du at de som er psykisk syk skal skamme seg over det?
Skal vi bli behandlet annerleds fordi vi er psykisk syke er det det du mener?
Beklager men jeg syntes synd på deg, for det hamler ikke om å reklamere, det handler om å være åpen.

Er du redd for å aldri bli «frisk» fra de psykiske plagene?

Ja det må jeg inrømme at jeg er, det er nok derfor døden er den utveien jeg av og til ser, fordi jeg ikke klarer å forestille meg at jeg selv faktisk kan få det bra, men drømmene er det fortsatt og håpet om at ting en dag vil ordne seg for meg også:)

Hvordan klarer du deg igjennom livet?

Livet mitt er som en karusell, noen dager klarer jeg meg helt fint selv, jeg fungerer helt normalt, mens andre dager er jeg så langt nede, at jeg trenger folk rundt meg som kan passe på meg fordi jeg er redd for meg selv…
Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg klarer meg, men på en rar måte finner jeg mine stier og gå, så jeg kommer meg igjennom det på en rar måte som ikke kan forklares…

Hvordan er den følelsen at du vil dø, men ikke får lov?

Den er faktisk helt jævlig, det eneste jeg kunne ønske meg var å bare få fred, slippe å tenke og føle, det er frustrerende og ikke få det som man ønsker, og det er en smerte å faktisk leve livet når man selv ikke ønsker.

Hvet du hvem overgriperen er?

Nei det gjør jeg ikke

Har han kommet i fengsel?

Det vet jeg ikke siden jeg ikke vet hvem han er

Nå er det lunsj på avdelingen så svarer på resten av spørsmålene etter på:)

Klem mindreverdig

De samme tankene spinner om og om igjen i hode mitt…

Jeg skal bare prøve å ta livet av meg selv en siste gang, kanskje jeg lykkes, hvis ikke skal jeg gjøre det beste ut av livet,
Når jeg mislykkes kommer disse tankene tilbake, jeg skal bare prøve en siste gang…

Men fortsetter jeg slik som dette kommer jeg til å ende opp død til slutt, for en siste gang, kan fort bli den siste gangen for alltid…

Jeg ser meg rundt i rommet, tankene går fortere enn lynet, den kan jeg bruke, den kan også fungere, bruker jeg de sammen må jo dette gå min vei, igjen lukker jeg meg selv inn på badet, holder do døren igjen med beina, tar det jeg har funnet rundt halsen, lukker øynene, tårene triller, håpet om at det er den siste gangen jeg prøver er der, det banker på døren, jeg strammer det så hardt jeg kan rundt halsen, jeg kjenner pusten blir tung, beina blir svak, uten for hører jeg alarmen i det fjernet

De bryter opp døren, og griper tak i meg, tårene triller, jeg vil bare ha fred, jeg vil ikke ha dette livet lengre.. Jeg blir holdt fast av flere personer, de gjør alt de kan for å fjernet det jeg holder i, jeg kjemper i mot, men 4 personer blir for sterkt for meg…
Jeg kjenner det prikker i beina og hendene mine, hvite prikker kommer i veien for øynene mine, jeg hiver etter pusten, selv om jeg ikke ønsker det…

Gulvet er kaldt, beina og armer er fast låst, av sterke manne hender, de sitter oppå meg, jeg klarer ikke røre meg, jeg kjemper i mot alt jeg kan, men jeg er for svak…
Til helvette med alle, hvorfor kunne de ikke bare la meg få lov til å dø?
Ser de ikke hvor mye jeg lider?

Nok et misslykket selvmordsforsøk, i tankene min surrer det om og om igjen, bare en siste gang, kanskje jeg da vil lykkes?

-mindreverdig-

Hei engler
Jeg kjører i gang en spørsmålsrunde
Så skal jeg prøve å svare så godt som jeg kan 🙂

-mindreverdig-

Jævlig er fornavnet på livet mitt akkurat nå, men en dag, en veldig vakker dag vil dette helvette være over…

Og da vet jeg at jeg kommer til å nyte livet mitt mer enn noen gang, jeg er full av erfaringer, og jeg vet hva det vil si å ha det jævlig, og da vil jeg sette mer pris på livet mitt når jeg faktisk har det godt…

Selvom jeg er tvangsinnlagt på ubestemt, så kommer fortsatt smilet mitt igjennom, latteren også…
Jeg kjemper hver dag for noe bedre, noen ganger er det framskritt mens andre dager går jeg noen skritt tilbake, men det er vel slik livet er…
Den vanskligste oppgaven i livet er å leve, ingen mennesker har noen gang overlevd livet…

Jeg klamrer meg fast i menneskene rundt meg, for at hodet mitt ikke skal komme helt under vann, selv så vil jeg drukne, men samtidig er det en liten figther inni meg som sier at dette skal jeg klare, jeg aner ikke hvor denne lille livsgnisten kommer i fra, men den er nå der og det er det som betyr noe…

Dagene går veldig fort her inne, det er jo veldig greit, noen timerpå dagen kan være helt jævlig, mens andre kan være helt fantastiske…
Jegvil takke familien min og Grete som er her og besøker meg, det varmer hjertet mitt…
Og når jeg leser deres skjønne kommentarer så kommer smilet automatisk, og det vil jeg takk dere for:)

Jeg tenkte å kjøre i gang en spørsmålsrunde, for har fått mange spørsmål på Mail, og det er mye av de samme spørsmålene jeg får:)

-mindreverdig-