Min nydelig, beundringsverdige Grete!
Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er i deg og hvor mye jeg faktisk beundrer deg

Skulle ønske jeg var like sterk som deg
Du er en flott jente, vakker og pen, og ikke minst tynn, du er flink med alt du holder på med selv om du ikke alltid ser det selv

Du skal vite at jeg er ubeskrivelig stolt over deg for at du har kommet inn på skole i USA, jeg vil selvfølgelig ikke at du skal reise fra meg, men jeg unner deg å komme deg vekk.

Hvis jeg dør, så vet jeg at du vil klare deg, du vil leve videre, forhåpentligvis vil jeg være med deg i tankene og hjertet ditt
Men du er sterkere enn du selv er klar over og vit at jeg elsker deg, og har gjort det siden den dagen vi møttes

Du er unik, vakker og fantastisk
Elsker deg for alt du er

-din Ruth for alltid-

Du vet ikke hvor sterk du er
Før det eneste valget du har er å være sterk!

Hvis jeg før hadde tenkt på at et menneske kunne ha så mye smerte som jeg har nå, så hadde jeg tenkt,
At det går ikke Ann å overleve, men her er jeg nå, full i smerte på utsiden og innsiden

-mindreverdig-

Jeg gleder meg til å kunne skrive mange positivet innlegg her på bloggen,
Men beklager men livet mitt er ikke så mye å skryte av for tiden

Jeg sitter inne på rommet mitt, har musikken høyt på, foolish game spilles om og om igjen
Jeg er på vei til å bryte sammen, tårene fylles i øynene mine
Jeg vet ikke hva som skjer med meg, uroen i kroppen er der, og stemmene skriker til meg

Hvorfor må jeg gjennomgå dette helvette? Hvorfor må noen i det hele tatt gjennomgå det?
Livet er ikke rettferdig, jeg vil rømme her i fra, men jeg vet at hvis jeg stikker av så kommer politiet og henter meg og kjører meg tilbake
Jeg vil ta mitt eget liv, men jeg har forstått at jeg ikke klarer det her inne, de stopper meg alltid før det går for langt,
Kanskje når jeg kommer ut her i fra, kan jeg prøve å ende mitt eget liv, få slutt på denne lidelsen en gang for alle

Jeg er så sliten og utrolig lei, jeg vil bare ha fred, fred fra tanker og minner, jeg føler meg ikke trygg her inne,
Jeg er redd de skal komme og finne meg og gjøre meg vondt igjen

Jeg er stiv og verker i hele kroppen, etter alle kampene jeg har kjempet mot personalet
Forstår dere ikke at jeg kommer til å dø uansett om dere gir meg lov eller ikke?

Jeg klarer ikke dette livet, jeg mestrer det ikke, jeg har prøvd i mange år, men får det fortsatt ikke til,
Når er det lov til å gi opp?

-en sliten mindreverdig-

Hei engler<3 I går var en fantastisk kveld, de fleste var samlet i stuen, vi bestilte pizza og satt å spiste og lo, Det var en kjempe god følelse, virkelig:) jeg er stolt over meg selv for at jeg klarte å delta:) selvom jeg ble sliten etter på, så gikk det greit, favoritt natte vakten min var på jobb, og han hjalp meg til å slappe av og klare å ta medisinene:) Så alt i alt, en av de beste kveldene så absolutt:) -mindreverdig-

Det er en pasient her inne som sier at han er betatt av meg, at han føler et spesielt bånd mellom oss. Jeg er bare meg, Den utadvendt jenten som skjuler seg bak en sjenert fasade Den som smiler til alle, fordi hun er lært opp av foreldrene at hun skal være høffelig Latteren kommer frem inni mellom, noen ganger fordi hun mener det, andre ganger fordi hun føler hun må for å skjule sin egen smerte. I øynene mine kan du se sorgen, det er derfor jeg unngår mest mulig blikkontakt Den usikre jenten som føler seg feit, ekkel og mindreverdig Speilet kan umulig lyge, jeg ser det jeg ser og det er ikke bra Og du sier du er betatt av meg, hvordan kan du være det? Ser du ikke hvor stygg jeg er? Hvor ekkel og feit jeg er? Alle de fine ordene du sier til meg, lyger du da? Du sier du blir rolig av meg, hvordan kan du bli rolig av meg, når jeg ikke blir rolig av meg selv? jeg vil så gjerne tro på deg, men jeg klarer det ikke Alt det fine du sier, det gjør meg glad virkelig det varmer, Men jeg blir sint og lei meg for at jeg ikke ser alt dette slev… Jeg prøvde å ta mitt eget liv i sted, alarmen gikk Jeg misslykkes gang på gang, Du sa du fikk vondt i magen når du så alle løpe til mitt rom, Du sa du kunne føle min smerte, kanskje du kunne det? Da jeg etter en stund gikk inn på røyke rommet satt du der og gren, Jeg spurte deg om du var lei deg, du sa at du var lei deg på mine vegne, og fordi jeg hadde det vondt Du satt det å skalv, jeg strøk deg på låret og sa at ting kommer til å ordne seg:) Du sa at hvis det går til helvette med meg så går det til helvette med deg, Det er helt feil, selv om min tid på denne jorden snart er forbi, betyr det ikke at din er, du er en flott mann Som har hele livet forran deg, jeg vet du vil klare deg, kanskje bedre uten meg:) Men du skal vite at du gjør hverdagen min lettere, alt det fine du gjør og sier, det varmer mer enn du er klar over Jeg er faktisk blitt litt glad i deg<3 du sier vi skal møtes når begge er skrevet ut, jeg er redd og usikker, men har veldig lyst, Men du er 20år eldre enn meg, men jeg trives i ditt selskap:) Takk for den gode støtten du er, selv om jeg ikke kan forstås hvordan du er betatt av et slikt vrak som meg:) -mindreverdig-

Denne testen, den skårer du høyt på,
Det kan være et tegn på at du svever mellom det virkelige livet og en psykose

Fuck you!

Jeg er bare en helt vanlig jente, jeg er ikke psykotisk
Jeg har opplevd traumer i mitt liv, som har gjort meg slik jeg er nå
Jeg er ikke psykotisk av den grunn

Ja jeg hører ting ingen andre hører
Ja jeg faller vekk
Ja jeg forsvinner inn i meg selv
Men jeg er fortsatt meg

Jeg skårte høyest på paranoid og schizofren, men det var bare en dum test!

Jeg er ikke så psyk som dere skal ha det til, jeg er bare traumatisert!

-mindreverdig-

Det verker langt inn i kroppen, smerten er uutholdelig
Puten er våt, blanding mellom svette og tårer
Kroppen skjelver, og hendene er klam

Det skjedde igjen, marerittet kom, det føltes så ekte
Forvirret ser jeg rundt meg, er han her?
Stemmene skriker til meg, jeg holder meg for ørene
Men det hjelper ikke, stemmene er sterkere enn noen gang

Når vil dette helvette ta slutt?
Jeg orker ikkeå holdeut dette livet
Det er bare fylt med mye vondt og mye smerte

Jeg er redd for å sove, jeg er da på mitt mest forsvarsløse
Jeg er redd for å være våken, jeg føler stemmene er tilstedet i rommet
Ingen steder har jeg å gjemme meg,
Kontakten min ser på meg med bekymrede øyne
En myk og varm stemme snakker til meg, du er trygg her
Du er innlagt på lukket avdeling, ingen kan komme inn her å ta deg,
Det er bare oss to i rommet, ikke vær redd

En varm hånd stryker meg over kinnet
Den tørker vekk tårene
Selvom jeg burde vært trygg her
Så er jeg ikke det

Jeg har ingen steder å gjemme meg,
Bare når favoritt kontakten min er på jobb,
Da kryper jeg inn i de gode armene hans
Jeg kjenner den varme og rolige pusten hans
Det gjør meg rolig og trygg

Marerittene er helt jævlig, det føles så ekte
Når vil alt dette ta slutt?

-mindreverdig-

Da var den helvettes dritt medisinene inntatt, føler jeg er forgiftet:( Blir så trøtt og sliten av alt dette styret, i dag har vært en jævlig dag med masse dissosiasjon og tårer, Jeg vet ikke hvor jeg forsivnner, det er vondt å komme tilbake, jeg vil slippe fri, jeg vil leve. Håper natten blir bedre en dagen<3 Kjære Knut, jeg gleder meg allerede til puteklemmen<3 -mindreverdig-

Ulykkelig

&

Sliten

-mindreverdig-

Borte men alikevell tilstedet
Det er de ordene som beskriver meg mest akkurat nå,
Jeg er fysisk tilstedet, men psykisk er jeg borte

Jeg får med meg det som skjer, men etterpå så husker jeg ingenting av det,
Jeg faller inn i min egen verden, jeg vet ikke hvordan det kan beskrives,
Det gjør så vondt å ikke være psykisk tilstedet, jeg gjør ting jeg ikke hadde tenkt på om jeg var helt klar i hodet hele tiden,

Selvmords forsøk, raseri utbrudd, angst anfall, hyperventilering og mye gråt…

Kontakten spørr meg alltid etterpå hva var det som skjedde?
For å være ærlig så vet jeg ikke, for jeg husker ikke
Stemmene tar kontrollen, de tar meg med på en forferdelig reise, som jeg ikke kan hoppe av

Jeg er så utrolig sliten og lei av at livet mitt skal være så jævlig som dette!

Gikk på vekten i sted, har gått opp 4 kilo siden jeg begynte på den dumme tabeletten, jeg blir så forbanna, stemmene bare ler av meg, kaller meg feit og sier at jeg aldri vil komme til å se noe bra ut, jeg blir så oppgitt, jeg klarer ikke å lykkes med noe,

Jeg vil ikke være innlagt lengre, jeg vil hjem, vil være i fred…

Jeg er så frustrert, jeg vil ikke ha dette livet lengre, vær så snill la meg få dø:'(

-mindreverdig-