Hvis det går den veien hønen sparker, da snur du hønen
Det sa alltid bestefar:)

Det er en stund siden jeg har oppdatert dere her inne, det er ikke fordi jeg ikke har tid, for det har jeg nok av, men skrive lysten er ikke helt på topp, og humøret er veldig svingende…

Men jeg lever fortsatt:)
Håper på å snart bli overflyttet til åpen avdeling, for jeg er så enormt lei av å være fanget og innesperret her,
Jeg har fortsatt tilsyn, men ikke like ofte som før, jeg får gå lengre turer og jeg har hatt en permisjon på disse to månedene, ja har faktisk vært innlagt to måneder i morgen.

Jeg får kanskje lov til å dra på permisjon hjem i morgen, det hadde vært godt:)
Følelsen av å bare kunne slippe skuldrene ned og ikke tenke på konsekvenser på alt jeg gjør:)

-mindreverdig-

-Det er tross alt deg selv du skal leve med resten av livet-

-mindreverdig-

Hei engler<3 7 vonde uker av livet mitt er nå gått, det har vært mye tvangsmedisinering og belter, det har ellers også vært mye tvang. Mange misslykkede selvmordsforsøk, og mye smerte, men jeg må si at enten har jeg blitt bedre eller så er medisinene fantastiske, jeg føler meg så utrolig mye bedre med meg selv, og i morgen får jeg kanskje permisjon også 7 uker med smerte helvette er forbi, nå ser jeg frem til noen bra dager, håper bare på at de blir like bra som de siste har vært:) Klem en nokså glad mindreverdig:)

Hei engler:)

En pasient på avdelingen der jeg er, truet en annen pasient med kniv når vi satt og spiste kvelds i går
Enkelte ganger klikker det bare for noen av dem som er innlagt her, jeg må innrømme at jeg var litt redd for å sove i natt…

-mindreverdig-

Dørene er låst
Jeg ble med en gang satt i en pasient bås
Uten fri vilje og fylt med hat
Så kommer du her og skal ha en normal prat!?!

Jævla psykolog!

-mindreverdig-

Kjære søvn kom til meg, I denne periodenen er du den viktigste for meg<3 …Det eneste fristedet mitt nå er søvnen, Skulle ønske jeg kunne sove vekk dette helvette av et liv, virkelig Jeg er så sliten og så lei, selv om søvnen kan være grusom med mareritt og mye smerte, så er det faktisk bedre ennå være våken… Er fortsatt innlagt på tvang på lukket avdelinger, har vært det i 6 uker nå, det er slitsomt, fortsatt en person som følger med på hva jeg gjør, ikke like intenst som før, men de er der enda:/ Dagene gåopp og ned, men stortsett er de jævlige, mye samtale, det gjør meg sliten og deprimert… Nå håper jeg søvnen kommer fort slik at denne dagen blir over:) en mindre dag igjen av livet hurra:D Klem mindreverdig<3

Skulle virkelig tro at mine foreldre var tankelesere I dag kom de på besøk, mange tårer ble grått og mange klemmer gitt, Dere fortalte meg at jeg er den viktigste i verden, hvor mye jeg betyr for dere og mange fine ord Jeg blir helt rørt av å tenke på det Når dere sa, at dere heller vil besøke meg på psykiatrisk i stedet for å gå til en grav, stakk noe virkelig i hjertet mitt Dere sier at jeg skal ta den tiden jeg trenger, men tenk om jeg ikke vil ha tid? Jeg føler meg så egoistisk når jeg tenker på selvmord, når dere forteller meg hvor viktig jeg er for dere. Når dere sier at det er tomt uten meg hjemme, det gjør så vondt å ha slike tanker da. Men for å være ærlig, dagen i dag har gjort noe med meg, Jeg er ikke klar til å forlate dere mine kjære foreldre, det gjør så vondt å se dere grine Og enda vondere er tanken på at dere skal stå over graven min å grine, og jeg ikke kan gi dere en klem og fortelle dere at det kommer til å bli bra<3 Takk for at dere er mine foreldre Jeg elsker dere høyere enn alt! Klem den lille prinsessen deres for alltid!

Snakket med psykologen i dag,
Trodde vi skulle snakke om jeg fikk lov til å dra på permisjon, men slik ble det ikke
Vi snakket mye og lenge, tårene mine bare strømmet på, jeg fikk et gjennombrudd,
Jeg klarte å fortelle noen hendelser i livet mitt til henne som jeg ikke har fortalt til noen

Men nå angrer jeg, jeg har det så vondt, tanken på hvordan jeg kan stikke av herfra og ta mitt eget liv er der konstant, men problemet er hvis politiet finner meg for fort, da går planen rett i vasken, og da har alt det styret vært bortkastet

Ikke har jeg noe klart til å ta livet mitt heller, planen var jo at når jeg kom hjem på permisjon, så skulle jeg besøke de jeg var glad i før jeg tok mitt eget liv ved å *************

Men permisjon får jeg da ikke, tror hun forstod at det ikke var så lurt, jeg prøvde å unngå å snakke om selvmord med psykologen, men jeg var allerede så følelsmessig innvolvert og hun spurte så mye, så det kan henne noen ord for mye glapp ut av munnen min

Men akkurat nå ser jeg selvmord som den eneste løsningen, jeg vil bare vekk her i fra, vil ikke ha dette livet som jeg ikke mestrer, når jeg ser meg selv i speilet blir jeg dårlig, jeg hater meg selv, det er ingenting bra med meg!

Nå er snart tiden min inne til å dø, jeg kjenner det på meg, mitt siste åndedrag, da kan du håret ordet: endelig!

-mindreverdig-