Jeg vil Takke DEG! for all støtten!

Først vil jeg takke ALLE som har tatt seg tid til å lese bloggen min, og ikke minst skrevet fint, oppmuntrede og sterke kommentarer. Det betyr utrolig mye for meg, all den fine tilbakemeldingen jeg får!

Det dere skriver til meg, på virker meg på forskjellige måter, Det påvirker meg på en positiv måte! Hver gang noen skriver til meg at jeg er STERK, så tenker jeg, kanskje jeg er sterk, jeg føler meg litt sterkere for hver positive kommentar!

Jeg vil spesielt takke «Hobbit» Han driver stadig å skriver kommentar til meg, og kaller meg LIKEVERDIG, det er utrolig fint gjort, det betyr masse, fordi jeg føler meg virkelig mindreverdig etter alt som har skjedd, og når jeg leser slik så klarer jeg å smile, det gjør meg virkelig godt!

Jeg ønsket å opprette denne bloggen, for å hjelpe meg selv, og forhåpentlig vis andre! Jeg hadde ikke forventet alle de fine kommentarene, jeg hadde ikke forventet noen ting. Men det utrolig støtten dere ALLE har gitt meg, det er helt fantastisk! Noen tenker kanskje, at jeg laget blogg for å få oppmerksomhet og sympati. Dette er virkelig ikke grunnen, hadde jeg ønsket dette så hadde jeg ikke valgt å være anonym!

Dere gjør livet mitt lettere, jeg kan skrive om tankene og følelsene mine, og dere gir meg flotte tilbake meldinger. Jeg er så utrolig takknemmelig, jeg vet ikke hva mer jeg kan si!

Jeg har fått noen tilbake meldinger fra andre som har opplevd det samme eller noe lignende som jeg har, det er utrolig fint å snakke med dem, jeg føler jeg kan hjelpe de, og de hjelper meg uten tvil!

Det var en jente som skrev til meg:» DU er sterk, det er bra at noen av oss er sterke nok til å fortelle verden hvor jævlig en voldtekt kan ødelegge livet!» Denne setningen bettydde mye for meg, jeg følte med en gang at jeg hadde et ansvar, jeg følte jeg snakket for flere enn meg selv. jeg følte jeg skrev for «Oss som er ofre» Det gjør meg sterkere og føle at jeg har et ansvar, av og til har jeg lyst til å bare bryte sammen fordi jeg har det så jævlig, men jeg må være sterk, Må være sterk for min egen del og for de andre som har opplevd dette!

Jeg ønsker å komme i kontakt med flere som har vært i samme situasjonen som meg, kanskje vi kan hjelpe hverandre, Du kan velge å ta kontakt med meg, ved å være anonym eller ikke, jeg forteller ingenting videre, jeg ønsker bare Å HJELPE og å bli hjulpet!

Hvis det er noe noen lurer på så er det bare å spørre, jeg skal svare så godt jeg kan=)

Det å bli voldtatt, det kan ikke beskrives, for det er for jævlig! men jeg ønsker og vil bli en sterke person ut av dette, når jeg kommer meg opp igjen på beina, så kommer jeg til å bli sterkere enn jeg noen gang har vært, og jeg trenger støtte fra dere lesere, for det hjelper meg utrolig mye, mer enn dere aner! Når dere stadig skriver til meg at dere bryr dere, og at jeg er sterk, så blir jeg glad!

Og en ting til, det er mange av dere som skriver, «jeg vet ikke hva jeg skal skrive» dere skal vite at det er INGENTING som er gale å skrive, bare det at dere tar dere tid til å lese bloggen og skrive en kommentar betyr utrolig mye i seg selv, ikke vær redd for å si noe feil, for det er ingenting som er feil=)

Jeg ønsker å si TUSEN TAKK for all støtten Dere har gitt meg, det hjelper meg utrolig mye på vei=)

Jeg griner meg i søvn, hver jævla natt! FAEN TA HAN!

Nå ligger jeg i sengen min, nok en kveld der jeg ikke klarer å sove, jeg ligger her og tårene mine bare triller! jeg klarer ikke å stoppe dem, de renner av seg selv! Hver kveld blir det slik som dette, jeg er faktisk sjokkert over at jeg har så mye tårer inni meg, de stopper jo aldri, det abre strømmer på!

Jeg griner ikke høyt, jeg lar bare tårene trille ned på kinnet,og videre ned på puten, der alle tårene til sammen lager en stor dam!

Jeg griner ikke fordi jeg har lyst, men fordi jeg ikke klarer å la vær, jeg har det så jævlig ondt inni meg, så jeg antar at det er kroppens måte å reagere på. Det er om kvelden det er værst, rett før jeg skal legge meg til for å sove, da kommer de værste bildene frem, jeg ser han forran meg, jeg kjenner smerten når han holder meg fast, og jeg kjenner den uutholdelige smerten han ga meg når han stappet den inni meg, jeg vil skrike, men jeg får det ikke til, jeg vil være sint men jeg får det ikke til. det eneste jeg klarer er å la tårene renne stille ned over kinnet mitt. puten min er helt gjennom våt.

Jeg hater kveldene, jeg hater alt som har med å sove å gjøre, grunnen til det er fordi jeg ikke er trygg! Jeg trodde jeg var trygg når jeg lå og sov! men jeg tok så utrolig feil, hva er i veien med folk? eller for å si det sånn HVA ER I VEIEN MED HAN? Hvordan kunne han VOLDTA meg når jeg sov? Når jeg var på mitt SVAKESTE, når jeg ikke kunne beskytte meg selv, HVORDAN KUNNE HAN?

Jeg klarer ikke å slutte å grine, jeg gjenopplever voldtekten flere ganger dagli, det er som om det skjer igjen, jeg klarer ikke dette lengre, det er en uutholdelig smerte!

Jeg blir kvalm å dårlig, når jeg tenker på hva han gjorde mot meg. ikke nok med at han voldtok meg mens jeg sov, men når jeg prøvde å si NEI, STOPP og komme meg vekk, så slo han, HAN SLO HARDT! han slo meg i magen, og i fjeset, han slo meg flere ganger, med knytte neven! Han slo utrolig hardt! han stoppet ikke å slå! Jeg skrek, men INGEN HØRTE, musikken var for høy. og han fortsatte med voldtekten til han var helt ferdig, Jeg klarte ikke å komme meg vekk, alle de slagene jeg fikk mot hode, de gjorde meg svimmel!

Faen ta han, han ga meg utrolig mange blå merker på kroppen og i fjeset. jeg løy til de rundt meg og sa at jeg hadde falt! jeg så helt for jævlig ut i fjeset, men jeg valgte å holde meg inni slik at ingen skulle se det!

Jeg klarte ikke å se meg selv i speilet, det minnet meg bare på hva han hadde gjort mot meg! Hvordan kunne han? Jeg har fortsatt arr i fjeset etter at han slo meg! Hver gang jeg ser meg selv i speilet så ser jeg arret! og det er en minne om den værste kvelden i mitt liv! Hvorfor måtte han lage et synelig merke på det han gjorde? Hvorfor kunne han ikke bare voldtatt meg og gått! hvorfor måtte han slå og mørbanke meg? HVORFOR?

Hvorfor måtte han i det hele tatt voldta meg?

Faen det gjør så utrolig ondt å ligge i sengen hver kveld og ikke klare å sove, fordi jeg er redd for å våkne av å bli voldtatt på nytt!!! Det er for jævlig å ligge i sengen og la tårene renne fordi jeg er redd for å sovne!!!

Hvorfor måtte det skje meg? hvorfor må det skje med noen i det hele tatt???

Jeg klarer ikke å stoppe tårene som renner fra øynene mine, de renner av seg selv, de renner fordi jeg har det ondt. jeg griner meg i søvn hver jævla natt på grunn av at HAN VOLDTOK MEG! Hvorfo kunne han ikke bare spurt meg om penger, så kunne jeg gidd han det, slik at han kunne kjøpt seg en hore på strand kaien? HVORFOR!!!? jeg ville gidd han alle pengene som fins i denne verden, for å ha sluppet å bli voldtatt!!!!

FAEN TA HAN!!!, tårene mine triller, puten min er gjennomvåt, jeg ønsker bare å sovne og aldri våkne opp igjen! for hver dag er en jævla utfordring, spesielt om kvelden, for da renner tårene, og jeg klarer ikke å sove før jeg er blitt helt utslitt av å grine!

Uff, livet er urettferdig, hvorfor kan jeg ikke bare få lov til å være i fred fra tankene og minnene, hvorfor kan ikke alt det onde bare forsvinne, slik at jeg kan få slippe å lide meg igjennom hver kveld!!! VÆR SÅ SNILL, la meg få være i fred!!!!!

Hvorfor kan jeg ikke ha det bra, når jeg er hjemme?

Nå har jeg ikke skrevet noen inlegg på nesten en uke, grunnen til det er at jeg har vært på ferie. Jeg har vært på bilferie sammen med kjæresten min, jeg har kost meg utrolig masse, og det har vært deilig med en liten avkobling fra min triste hverdag!

Jeg har faktisk hatt det helt greit i nesten en uke, jeg har prøvd å ha det kjekt og fokusere på det positive, det har ikke alltid vært like lett, men jeg har klart det til en viss grad, og det har vært en kjekk uke

Men med en gang jeg kom hjem, så ble på en måte alt trist igjen, hvorfor blir det slik?  med en gang jeg gikk inn på rommet mitt, så hadde jeg bare lyst til å begynne å grine, det er som om en negativ sky, inntar hodet mitt hver gang jeg kommer hjem, det er helt forferdelig. Jeg håpet at jeg kunne få en litt lengre pause, enn bare noen dager. Er det slik at jeg ikke fortjener å ha det litt bra i en god periode? Hva er det som gjør det?

HVORFOR KAN IKKE JEG HA DET BRA NÅR JEG ER HJEMME?

jeg har ikke lyst til å ha det bra når jeg er på ferie, eller andre steder, det stedet jeg trenger å ha det bra er HJEMME. for når jeg er hjemme så føler jeg meg trygg! Det eneste stedet jeg virkelig er trygg er hjemme, og der kan jeg ikke ha det bra og være glad?

Hva er det som gjør at jeg ikke kan ha det bra når jeg er hjemme? Selvfølgelig det er bra at jeg har fått en liten pause fra alt det onde når jeg var på ferie, men hva er det som gjør at alle tankene og følelsene kommer og kontrolerer meg, med en gang jeg kommer hjem?

Er det for mye å be om at jeg ønsker å smile og være glad når jeg er hjemme? HVORFOR GÅR IKKE DET?

Er det min feil at jeg ikke klarer å være glad? Eller har HAN SOM VOLDTOK MEG tatt med seg alt som heter glede, som jeg hadde inni meg? eller fortjener jeg rett og slett ikke å være glad?

Jeg har så utrolig mange spørsmål, men jeg vet ikke hvem jeg skal stille de til`? så er det noen som kan svare meg? eller må jeg finne svarene selv?

Uff, jeg blir sliten av alle tankene, tankene de gjør ondt, jeg vil kvitte meg med tankene, men det går ikke, de er der, og jo mer jeg prøver å kvitte meg med de, jo verre blir de!

Minnene fra voldtekten gjør utrolig ondt, og det at jeg gjenopplever voldtekten er det værste, hvordan kan jeg få slutt på det? JEG ØNSKER BARE Å HA DET BRA! Er det noen som kan hjelpe meg, eller er det bare jeg som kan hjelpe meg selv?

Vær så snill, kan noen gi meg noen svar, jeg er utorolig lei og frustrert. men hva hjelper vel det? uff, jeg orker snart ikke mer.

Nokk et trist og sytete innlegg fra meg, jeg prøve rå fokusere på det positive, men uansett hvor mye jeg fokuserer så kommer det en liten negativ tanke inn og ødelegger alt. det er helt forjævlig, jeg vil bare ligge meg ned og begynne å grine, for jeg vet ikke hva ellers jeg kan gjøre???!!!

Hjelp=(

Drømmer om noe bedre!?!

Alle drømmer vel egentlig om noe bedre, men noen drømmer mer enn andre. jeg Er av den typen som  drømmer utrolig mye, jeg drømmer om et bedre liv, bedre tanker, bedre følelser, jeg drømmer om å bli et bedre menneske rett og slett.

Jeg drømmer om at verden skal bli et bedre sted å leve, jeg drømmer om at det skal bli slutt på voldtekter og overgrep, jeg drømmer om at traumatiske hendeles ikke skal skje, jeg drømmer om at alle skal ha det bra med seg selv, jeg drømmer om at jeg skal ha det bedre med meg selv!

Jeg drømmer og drømmer, men det skjer ingenting. Jeg har håper og drømt om noe bedre i 2 år, men jeg står fortsatt på samme sted, jeg står fast, jeg trodde drømmene skulle hjelpe meg, hjelpe meg til å finne det positive, og finne lykken! Men fortsatt har ingen av mine drømmer gått i oppfyllelse! Hva er da vitsen med å ha en drøm? det blir bare til at du skuffer deg selv, fordi det du drømmer om aldri skjer!

Jeg vet ikke lengre om jeg skal fortsette med å drømmer, håpe og tenke. for det skjer jo aldri noe av det jeg ønsker. det eneste som skjer er det motsatte, det skaper mye smerte hos meg! jeg føler alle jobber i mot meg, Hvorfor? er det bare noe jeg føler eller er det slik? Jeg merker det på noen av kommentarene jeg har fått på innleggene min, de spør om jeg er EMO? seriøst hva er det for noe å spørre om, hvis det virkes som om jeg er Emo så kanskje det virker sånn ,men tenk deg om JEG er ikke Emo, i såfall har jeg BLITT en Emo på grunn av at HAN voldtok meg! Dere kan godt kalle meg deppresiv, men hva er vitsen, dere har vel fått med dere at jeg lider psykisk, jeg har det virkelig ikke bra emd meg selv, og før dere skriver en slik negativ kommentar, tenk dere om vær så snilL! jeg skriver om følelsene min her inne, jeg er utrolig sårbar, Jeg gjør dette for å hjelpe meg selv, og forhåpentlig vis andre. Men hvis dere skriver bare for å skrive det, så la heller vær, fordi dere ødelegger mer enn dere tror! jeg drømmer om at denne bloggen skal hjelpe meg og andre, jeg prøver å være optyemistisk, så ikke tråkk mer på meg, nå vet dere at jeg er utrolig sårbar!

Men hvis det er noen spørsmål eller noe dere lurer på så SPØRR, ikke bare tro at jeg er emo fordi jeg skriver om at jeg har blitt VOLDTATT når jeg sov! jeg er ikke noen jævla emo av den grunn, men uansett hva er gale med emo? dere har vel deres egne problemer, alle har problemer, men bare i forskjellig grad! Selv om du kanskje har det helt perfekt, så ikke rakk ned på de som ikke har det så bra, vær heller mer våksen i hode, og strek ut en hjelpende hånd! Det er det jeg gjør her på bloggen, jeg prøver å strekke ut hånden min for å bli hjulpet, og for å hjelpe andre!

Uff nokk et rotete innlegg, jaja det får heller bare være=)

Men jeg lurer på, lever dere for drømmene deres? eller lever dere bare for å leve?

Jeg har alltid levd for drømmene mine, helt til HAN knuste dem, ved å voldta meg, nå vet jeg ikke helt hva jeg lever for, men kanskje drømmene mine kan komme tilbake en dag, og da kan jeg kanskje endelig føle at jeg lever igjen, det ville jo vært supert=)

Takker for kommentarer på de andre innleggene mine, det betyr utrolig mye,

ER DET NOE DERE LURER PÅ ER DET BARE Å SVARE!!!=)

Hilsen Mindreverdig

Jeg vil, men jeg klarer ikke!

Jeg vil grine, men jeg klarer ikke!
Jeg vil skrike, men jeg klarer ikke!
Jeg vil slå, men klarer ikke!
Jeg vil løpe, men jeg klarer ikke!
Jeg vil leve, men jeg klarer ikke!
Jeg vil dø, men jeg klarer ikke!

JEG KLARER IKKE!

Jeg orker ikke en dag til som er make til den i dag og make til alle dagene de siste 2 årene! Det er nokk nå, la meg være i fred. Jeg føler jeg mister kontrollen over meg selv, mer og mer for hver dag som går, det er akkurat som om jeg står å ser på at noen tar, og tar fra meg, de tar så mye at jeg blir helt tom inni meg. og jeg står bare å ser på at alle andre forsyner seg av meg. fordi jeg KLARER IKKE å stoppe dem. Jeg har gitt opp. Det er virkelig det jeg har, Jeg har gitt opp, jeg er svak og jeg innser det! Jeg har prøvd å være sterk i snart 3 år, men nå er det nok! Jeg forsåtr ikke hvorfor livet skal være så tøft og venskelig, fortjener jeg det? Hva gale gjorde jeg i mitt forige liv, siden jeg får så mye smerte i livet mitt nå?

Det er ikke så mye å skrive, for jeg er forvirret, og fortvilet. jeg har lyst til å gi opp, Jeg vil vekk her i fra, jeg kan ikke se for meg et lykkelig liv, jeg føler meg så utrolig tråkket på, det er akkurat som om jeg er fanget i en dyp mørk grått, og ingen bryr seg, ingen strekker ned en hjelpene hånd, de bare driter i at jeg er aleine og redd.

Hvem vil egentlig bry seg om jeg forsvinner?
Vil noen gråte?
Vil noen være glad?

Jeg vet ikke lengre, jeg er forvirret, jeg tror jeg trenger hjelp fordi tankene og følelsene min tar snart overhånd. jeg har ikke helt kontroll over meg selv lengre, det høres rart ut, men det er faktisk sant. det går ikke ann å forklare, det er som om jeg siden voldtekten ahr vært splittet i to. og mine to sider har kjempet mot hverandre, men nå er det mørke og triste voldtekts siden i ferd med å overvinne, den livsglade jente siden. Jeg vil ikke la det mørke vinne! jeg vil bli bra! jeg ønsker egentlig ikke å dø, men det er noe inni meg som sier at det er det jeg bør, fordi jeg er en ubetydelig liten dritt som alle hater! den forteller meg at jeg virkelig er mindreverdig, og etter å ha følt i snart 3 år at jeg er en ubetydelig liten dritt så blir det for mye, jeg trenger virkelig hjelp. jeg vil ikke være meg selv lengre. kan noen være så snill å gi meg en pause?

Hva skal jeg gjøre?

Jeg vil leve, men jeg klarer ikke!
Jeg vil dø, men jeg klarer ikke!

Positive ting i en vanskelig hverdag!

det er noen dager siden jeg har skrevet nå, har bare ikke orket, det har vært litt for mye for meg i det siste=( men tusen takk for så utrolig mange kommentarer i det siste, det setter jeg utrolig stor på og det bety mye for meg=)

jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, hodet mitt er fullt av så mye. men nå er jeg heldigvis ferdig på videregående for alltid, og det er en utrolig herlig følelse. jeg har fått en del kommentarer der folk sier at jeg må fokusere på det positive, og det er det jeg vil gjøre i dette innlegget.

Det som er det mest positive i livet mitt akkurat nå er:

  • Jeg har verdens beste kjæreste som støtter meg 110%
  • Jeg har en familie som gjør absolutt alt for meg=)
  • Jeg har verdens søteste hund som jeg finner mye støtte i
  • Når jeg kommer meg opp igjen på beina, så blir jeg ett mye sterkere menneske
  • jeg har en drømm om å bli politi, og den drømmen skal jeg følge.
  • jeg elsker å hjelpe andre mennesker som sliter (det er litt av grunnen til at jeg har laget denne bloggen, det er for å hjelpe meg selv og kanskje andre)

Det er 6 ting som er positivt hos meg nå, sånn som jeg kommer på! men det som er så trist, er at jeg ikke klarer å sette pris på alt det fine rundt meg, jeg prøver alt jeg kan å fokusere på det positivet, men det er akkurat som om noe/noen hindrer meg i det! er det noen av dere som føler det samme? har dere noen tips, slik at jeg kanskje kan klare å fokusere?

For tiden så finner jeg en del trøst i musikk, spesielt triste sanger, fordi da føler jeg at jeg har en grunn til å grine. kunne ikke alle de slemme og onde tingene bare plutselig sluppet taket? det hadde vært utrolig greit, kanskje jeg igjen kunne smilt fordi jeg var glad, og ikke bare for å skjule det onde jeg sliter meg.

«Øynene smiler, og munnen ler. men sorgen i hjerte er det ingen som ser»

Jeg føler ikke at jeg klarer å fortelle å beskrive min smerte godt nok her på bloggen, grunnen til det er nok fordid et er alt for mye som foregår oppe i hodet mitt for tiden. kanskje når jeg får den lille pausen jeg ønsker, kanskje da blir alt bedre!

For jeg vet at jeg ønsker at alt blir bra, selv om jeg ønsker å dø nå, så vet jeg at det er verdt å leve med smerte i noen år til, for alle sier at alt blir bedere etter hvert, er det sant? alle sier at dette bare er en liten periode av livet mitt, er det sant?

Jeg håper at alt snart fikser seg, slik at jeg kan leve som en normal 18åring. slik at jeg kan bli den livsglade og sprudelen jenten jeg var før voldtekten skjedde. jeg føler at jeg har levd i min egen triste boble i snart 3 år. jeg ønsker virkelig å komme meg ut av den jævla boblen!!!!

LA MEG FÅ LIVET MITT TILBAKE VÆR SÅ SNILL???

Alt er perfekt! unntatt følelsene og tankene mine

I dag er det nydelig vær ute, det er helt fantastisk, blå himmel, sol og 27 grader. det er den perfekte sommer dagen, alle venter hele året på! Jeg har gledet meg til disse dagene, bare ligge å sole meg, og kose meg. Men i stedet for å være ute slik som de fleste er, så ligger jeg i sengen min, godt gjemt under dynen min, og syntes synd i meg selv. Jeg vet jeg er patetisk, jeg burde virkelig tatt meg sammen, og kommet meg ut og slutte og syntes synd i meg selv, jeg vet at det meste ville blitt bedre hvis jeg kom meg ut.

Men det er akkurat som om kroppen min er splittet i to, Jeg har kroppen min, som ønsker å gå ut og slikke sol, og bade. men inni meg, der tankene og følelsene mine er. der er det bare veldig rotete, tankene inni meg sier, Du fortjener ikke å gå ut du er ekkel, du vet selv at du er stygg, ingen liker deg, du har ingen venner. du er misslykket og mindreverdig, du greir ikke en gang å gjøre kjæresten din glad. og ALT du tar i blir ødelagt! Og følelsene min sier: Du er et trist menneske, du kommer alltid til å være trist, du føler deg mindreverdig fordi du er det, du er sint og lar det gå ut over de som betyr mest for deg du er patetisk. du har ingen grunn til å leve for alle hater deg, til og med du hater deg selv!

Jeg er så lei, av alle tankene og følelsene, skulle ønske jeg bare kunne få en liten pause fra dem, tankene og følelsene mine er ond mot meg, de ødelegger meg! Det som er værst er at han som voldtok meg, puttet disse tankene og følelsene inn i meg, akkurat som om han spillte de inn på en telefon svarer i hjernen min og satte den på repit, slik at alt bare gikk om igjen og omigjen! det er helt for jævlig!!! det er helt utrolig hvor mye han har klart på de 20 minuttene! Jeg håper virkelig at han er fornøyd, for han har klart å ødelegge så uendelig mye, kan ikke gutter slutte å VOLDTA jenter!!!! hvorfor i helvette gjør dere det? ER DET NOEN SOM KAN SVARE MEG PÅ DET????

Hvorfor voldtar gutter jenter??? er det kjekt`? føler du deg mer mandig? eller er du bare så jævlig desperat at du ønsker å ødelegge liv fordi du er så desperat???

TIL alle som har voldtatt eller kommer til å gjøre det!!!!! TENK DERE VIRKELIG OM!!! les bloggen min og se hvor jævlig dere ødelegger et menneske!!! dere ødelegger ikke bare meg, men hele familien min! Du ødelegger min mor, Du ødelegger min far, DU ødelegger mine to brødre!!! og mest av alt så ødelegger du KJÆRESTEN MIN og MEG!!!! du ødelegger forholdet til meg og kjæresten min!!! DU stjeler livs gleden våres, du får alle til å grine, og alle til å føle seg skyldig, og føle at de burde gjort noe!!! Du får familien min til å føle at de har sviktet meg! Og du ødelegger så mye for meg at jeg aldri igjen klarer og stole på noen, og hver JÆVLA dag i snart 3 år så har jeg slete, hver jævla dag har vært en kamp for meg, skal jeg leve? eller skal jeg dø? ER DET VIRKELIG VERDT Å ØDELEGGE SÅ UTROLIG MYE, FORDI DU BARE MÅ DYPPE KØLLEN DIN????

Tenk deg om flere ganger før du velger å gjøre noe sånt! Det er ingen unnskyldning at du er full eller har drukket, du ødelegger det menneske like mye uansett!!!

Det er det samme som å drepe en person og mene du er uskyldig fordi du var full!!! Det er rett og slett uakseptabelt uansett hvilken tilstand du er i!!!!

Og en ting til gutter som voldtar, dere ødelegger utrolig mye for andre gutter, som bare ønsker jentene godt!!! foreksempel kjæresten min! dere ødelegger for han fordi jeg ORKER IKKE å ha sex med han!!!! og du som selv er gutt vet vel hvor viktig sex er i et forhold!!!!

SLUTT Å ØDELEGG FOR USKYLDIGE MENNESKER!!! det finnes så utrolig mange andre muligheter, Det er alltid en jente som ønsker å ha sex, og da kan dere ha sex med de som vil!!! HVEM FAEN er det dere tror dere er egentlig, siden dere kan utnytter jenter på den måten!!!

OG en ting til, HVEM FAEN ER DET DU TROR DU ER, DU SOM VOLDTOK MEG!!!? Hva er i veien med deg, du begynner ikke å ha sex med den som SOVER!!!! Jeg vil gjerne vite hva du tenker med? selv om jeg vet at det er pikken din!!! Hvordan kan du virkelig gjøre sånt mot et annet menneske? det er helt utrolig, men tusen takk skal du ha, du har ødelagt meg og familien din, håper virkelig at du er fornøyd!!!

=( Jeg er trist, Hvor er lyset i tunellen?

Takk for at folk kommenterer og bryr seg det betyr utrolig mye for meg,=)

Jeg vet ikke hvordan jeg får musikk frem på bloggen, men hør på sangen Er Ser av bjørn Eisdvåg. det er den jeg hører på når jeg skriver dette innlegget, kanskje dere kan kjenne igjen følelsen jeg har når jeg skriver dette, jeg er trist http://www.youtube.com/watch?v=7XKWzwHE9us   der er sangen men det er sissel som synger den, jeg syntes sangen er utrolig vakker!

Vet ikke helt hva jeg skal skrive i dag, jeg føler meg så tom. jeg merker at jeg ikke har lyst å leve lengre, den følelsen blir bare sterkere og sterkere for hver dag som går=( jeg var hos psykriateren min i går, hun ba meg trappe opp medisinen enda mer og jeg fikk utskrevet nye sove tabeletter, men jeg føler ikke at noen ting hjelper, jeg er så sliten og lei av alt dette styret som foregår, jeg er helt utslitt!

Jeg skal tilbake til psykriateren i morgen, og det er jo positivt det betyr jo det at jeg kan komme meg ut av huset i morgen i allefall for en liten stund!

Jeg merker det på meg, jeg vil rett og slett ikke gå ut, jeg føler egentlig selv at jeg har gitt opp, jeg klarer ikke å takle dette lengre, det blir for mye for en liten jente på 18 år som meg. Kan ikke noen hjelpe meg=( jeg trenger en som kan være der, slik som Bjørn eidsvåg synger: Eg ser at du er trøtt, men eg kan ikkje gå alle skrittene for deg, du må gå de sjølv, men eg vil gå de med deg!  Men akkurat nå går jeg de skrittene aleine=(, kjæresten min klarer ikke å hjelpe meg lengre, han klarer så vidt å komme igjennom sin egen hverdag!

Livet er virkelig tøft slik som ting er  nå, jeg holder ikke ut stort lengre, ting tar alt for lang tid! jeg er så sliten at jeg ikke lengre klarer å grine!!!

Uff i dag ble det utrolig mye syting og klaging på innlegget, men i dag har det vært en utorlig tung dag, den har vært vanskelig å komme igjennom. jeg vet ikke hva som gjør denne dagen så trist, men den ahr vært helt forferdelig, uff, jeg vet ikke hva mer jeg kan skrive, jeg er forvirret, oppgitt, sint, trist og lei meg!

Er det noen som vet en god måte å få ut frustrasjon på? ene gangen gikk meg og kjæresten min ut i skogen og hugget ned et tre faktisk med øks, det hjalp litt egentlig.

Dette ble nok et rotete innlegg!, jeg hører veldig mye på musikk for tiden, det gjør meg trist, men det er litt deilig å på en måte ha lov til å være trist, jeg føler jeg trenger å være trist, for det er trist jeg er for tiden! jeg kan ikke huske sist jeg smilte fordi jeg var glad, det er så lenge siden, har nesten glemt hvordan det er å smile, og hvordan det er å le. og ikke minst hvordan det er å ha det bra. nesten 3 år har gått, jeg klarer ikke flere år med denne smerten det må ta slutt snart, vær så snill, la meg få en pause 😥

Uff, nok en vanseklig dag snart forbi

Takk for kommentarene på det forige innlegget, jeg setter utrolig stor pris på det=)

I dag har jeg gjort, Ingenting egentlig! Nå for tiden så gjør jeg virkelig ingenting, det som egentlig får meg ut av huset ernår jeg går til psykriateren min, og det er to ganger i uken. Jeg har jo begynt på noen tabeletter, som heter Seroquel, holder på med å trappe opp medisinen, er det noen som bruker de eller har noen erfaringer de vil dele angåene det?

I tilleg har jeg fått noen sove tabeletter de heter zopiklon Merck, de har jeg fått fordi jeg har slete en del med å sove de siste årene, jeg har sovet gjennom snittlig 4-5 timer hver natt i flere år, jeg får bare ikke til å sove for jeg ligger å tenker, jeg klarer ikke å la vær å tenke på det som har skjedd, det er forferdelig om kvelden, for da er alt så stille, og ingenting skjer. og når jeg endelig sovner så ahr jeg mareritt om det som skjedde så jeg våkner igjen også ligger jeg våken, også sovner jeg igjen, slik holder det på hele tiden. Jeg har av og til noen dager der jeg bare sover fordi jeg er så utslitt, det kjennes veldig godt på kroppen når den ikke får noe god eller lang søvn på en god stund. men heldigvis så hjelper sove tabelettene meg, de er rett og slett fantastiske, men jeg føler meg som det pille vraket tar 5 tabeletter daglig, det er slitsomt og jeg føler meg veldig svak av det!

Jeg føler jeg aldri får en pause fra de vonde minnene om voldtekten, hver dag jeg legger meg så håper jeg virkelig at jeg slipper å våkne igjen. jeg vil bare sove for alltid, jeg trenger bare en liten pause!

Det skjer ikke noen fremgang i livet mitt, jeg føler alt står stille. ting tar så utrolig lang tid, og jo mer tid det går, jo mer lyst har jeg til å dø! Jeg føler meg utrolig tragisk når jeg skriver at jeg vil dø, for det er utrolig tragisk. men helt seriøst hva skal jeg gjøre da, hver dag er ett helvette å komme seg igjennom, jeg gruer meg allerede til i morgen, gruer meg til en ny dag med å bare ligge i sengen og være trist!

Alt er som en ond sirkel, og det er han som voldtok meg som har fått meg inn i denne sirkelen, det er urettferdig, det er virkelig han som burde vært der!

Jeg driver å tenker mye på døden, jeg er redd, jeg er egentlig utrolig redd for å dø, men jeg ser egentlig ingen annen måte å gjøre ting på for å få en pause!

Uansett hva jeg gjør, så kommer de stygge bildene frem, og jeg gjennopplever det onde opp til flere ganger daglig, jeg føler meg svak, jeg føler ikke at jeg passer inn i samfunnet lengre, jeg vil bare ligge i sengen min, under dynen og gjemme meg, slik at ingen kan få skade meg igjen!

For hver dag som går blir jeg mer og mer usikker på meg selv, jeg føler ikke at jeg kjenner meg selv lengre. for jeg er ikke den personen som er negativ, og ikke vil gjøre noe!

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive, jeg bare skriver det som faller meg inn! men poenget er at hver dag er en utfordring å komme seg igjennom, og ting blir bare verre og verre, dagene blir tyngre og tyngre, og jeg blir mer og mer usikker på meg selv!

Jeg føler meg faktisk skitten, enkelte dager kan jeg dusje opp til flere ganger, men jeg blir liksom ikke helt rein. Det er han som voldtok meg som har skitnet meg til, det er ekkelt å tenke på det som skjedde, jeg vill ikke tenke på det! jeg ønsker bare å ha det bra, om jeg bare kunne få en dags pause fra alle tanker å minner så skulle jeg ikke klaget mer, hvis jeg bare kunne fått en dag uten noen bekymringer!

Dette ble ett litt rotete innlegg, men inni hode mitt så er alt rotete og det er nok derfor dette innlegget har blitt slik som det har blitt.

Jeg er veldig redd for å bli innlagt på psykriatisk avdeling, psykriateren min har snakket om at hun ønsker å legge meg inn på noe som heter Modum, har noen av dere hørt om det? jeg har lest om det litt på nettet, og jeg syntes faktisk det ser litt interesant ut, men jeg er redd, jeg er redd for alt det nye som kommer, og jeg er redd for alt det gamle som har skjedd! Jeg vill ikke være redd, hva skal jeg gjør for å ikke være redd? er du redd, i såfall hva er du redd for?

Hvorfor drepte du meg ikke i stedet for?

Faen alt er så jævlig for tiden, jeg er egentlig utrolig irritert på at livet mitt har blitt så ødelagt av han som voldtok meg!

Hver eneste dag våkner jeg, og jeg ønsker bare å sovne igjen, alt jeg gjør er et ork, jeg vil ikke dette her mer, jeg orker ikke mer!

Han Ødelagte livet mitt, og i nesten 3 år har jeg slete, han kunne like så godt drept meg der og da!  Jeg hadde i allefall sluppet all den smerten jeg har i etter tid! Den dagen han voldtok meg, så drepte han noe inni meg, han drepte den livs glade lille jenten, som likte å ha det useriøst rundt seg, og elsket nye ting, spesielt å reise! Men sånn er det virkelig ikke nå, jeg orker så vidt å stå opp fra sengen min, jeg har det forbannade ondt! Jeg føler ikke jeg lever, jeg føler meg som et tre som holder på å visne,

Jeg ser virkelig ikke lyset i tunellen, Etter at jeg ble innlagt på sandviken så har livet mitt stått stille! jeg ønsker bare en liten pause, fra tanker og vonde bilder, jeg ønsker ikke å gjennoppleve overgrepet flere ganger daglig, jeg takler det ikke lengre! Vær så snill kan ikke jeg bare få en liten pause?

Hva må jeg gjøre for å bare få en liten pause? er det noen som vet? Uansett hva jeg gjør, så kommer de onde bildene frem, jeg er blitt så utrolig utslitt av det!

Alt hadde vært bedre om han drepte meg, da hadde han i allefall fått sin straff! nå går han rundt og later som om alt er greit, og ingenting har skjedd, men han har faktisk ødelagt livet mitt totalt! Faen ta HAN! Jeg vet ikke om jeg skal være sint eller grine, jeg klarer lisom ikke å føle noe, Jeg er forvirret, det eneste jeg ønsker er å ha det litt bra, jeg syntes ikke det er så mye å be om!

Etter snart 3 år med bare lidelse, så håper jeg fortsatt på at den dagen skal komme der jeg slipper å få onde bilder opp i hode mitt, og den dagen jeg slipper å tenke på det!

Vær så snill la den dagen komme fort, for jeg holder ikke ut lengre!

Hvorfor drepte han meg ikke helt? han drepte jo alt som var inni meg, men han lot min tomme kropp bli igjen, En kropp uten noen sjel, en kropp som føler seg råtten, en kropp som bare vil knekke sammen!

Jeg føler ikke at jeg lever, alt er så utrolig uvirkelig, jeg skjønner faen meg ingenting alt er forrvirrende!

Jeg føler meg så utrolig mindreverdig, Hvor er den virkelige meg blitt av, den glade lille jenten som alltid smilte hvor er hun? En ting er sikkert, den dagen Han voldtok meg så drepte han den livsglade jenten som alltid lo! og han etterlot seg en trist, mindreverdig og forlatt liten jente, som bare ønsker å dø!