Svar på spørsmåls runden!

Linn Elisabeth =)

Hvorfor kaller du deg mindreverdig? 🙂 Svar: Jeg kaller meg mindreverdig, fordi det er den følelsen jeg har, Jeg vet selv at jeg ikke er mindreverdt men jeg føler det!

trinecam – HAR FUNNET ARTIST TIL MGP-LÅT

– Lurte på det samme som Linn Elisabeth egentlig (svaret står over)

– Hva slags musikk liker du? Svar: Jeg liker alt mulig egentlig, men hører mest på rolige Grine sanger, sånn som celine Dion og Damien Rice osv…

– Ditt aller beste minne, beskriv det med 5 ord! Svar: GLEDE, Lykkelig, Morsomt, Fantastisk og Perfekt

Ann-Charlotte

– Har du det bra? Svar: Jeg har dessverre det ikke bra, Men jeg håper på å en gang få det bra=)

CamillaIsaksen

– Hvorfor kaller du deg mindreverdig? Svar: Jeg kaller meg mindreverdig, fordi det er den følelsen jeg har, Jeg vet selv at jeg ikke er mindreverdt men jeg føler det!

– Hvor er ditt favoritt reisested? Svar: Thailand og Kina

Cherita Emilie

– Om du hadde fått 100 tusen å bruke på en dag, hva ville du brukt det på?
Svar: Jeg ville satt dem inn på et fond, slik at jeg kunne brukt dem i Kampen mot voldtekt!

anonym

– Hvis du kunne dra et sted akkurat nå, et hvilket som helst sted som fikk deg til å føle deg bedre, hvor ville du dratt?

Svar: Jeg ville dratt på Hytten min, sammen med kjæresten min!

– Og hvorfor tror du dette stedet ville fått deg til å føle deg bedre…?
Svar: Hytten min er virkelig et sted jeg elsker å være, jeg har utrolig mange gode minner fra hytten. Og det er rolig og stille, samtidig som den ligger på et idyllisk sted! Jeg ville dratt dit sammen med kjæresten min for å få en liten avkobling, og bare bruke tid på meg og han!
I hverdagen så er det meste trist og leit. Men hytten har alltid vært mitt fristed, derfor tror jeg det ville vært det beste stedet=)

Victoria

– Hvorfor kaller du deg «mindreverdig»?
Svar: Jeg kaller meg mindreverdig, fordi det er den følelsen jeg har, Jeg vet selv at jeg ikke er mindreverdt men jeg føler det!

AnneBelinda&Dyrene

– yndlings farge? Svar: Blå

– sang? Svar: don’t give up med josh groban

– band?
Svar: Ingen spesielle så sier, Kjæresten min sitt band=)

– mat? Svar: Kjæresten min sin Lasange=)

– Hvis du hadde vært en farveblyant, vilken farge hadde du vært?
Svar: Jeg ville vært en rød farveblyant, for da kunne jeg bli brukt til å tegne hjerter

– har du noen gang hoppet ned fra et tre? Svar: Ja, mange ganger

– har du noen gang slått et annent menneske? Svar: Ja, det har desverre skjedd alt for mange ganger

– trur du på skjebnen? begrunn Svar: Nei, Jeg mistet troen på det meste etter at jeg ble voldtatt

– tror du det finnes en Gud? Svar: Jeg vil ikke si ja eller nei. Fordi i utgangspunktet så tror jeg ikke på Gud, Men jeg tror jeg Trenger å ha noe å tro på, når jeg er i virkelig vanskelige situasjoner, (Eksempel: Hvis kjæresten min bli utsatt for en bilulykke og er alvorlig skadet, Så trenger jeg å tro på Gud, og jeg trenger å be til Gud om at kjæresten min skal bli frisk, For uten noe å tro på i en vanskelig situasjon, så er det mye vanskeligere å takle for meg som person)

Ingrid Anne

– var voldtekten av kjente eller ukjente? Svar: Det var av en helt ukjent

Amina

– Andmelte du han som voldtok deg ?

Svar: Nei, (det angrer jeg på) Jeg var redd og ønsket bare å glemme det som hadde hendt

– Og hvor er den personen nå? Svar: Jeg aner ikke hvor han er

– Og har du noen gang sett han etter det som skjedde ?
Svar: Jeg aner ikke, for jeg husker ikke hvordan han så ut

Hilde

– Hvordan er hverdagen din?
Svar: Det varier veldig, av og til er den helt grei, men for det meste er den trist og vanskelig

– Hvilken mobil har du?
Svar: Nokia 5310 tror jeg den heter

– Hva er yndlingsmaten din?
Svar: Kjæresten min sin Lasange=)

Marte

– favorittblogg? 🙂

Svar: http://trinecam.blogg.no/

– hva er det beste med å blogge?
Svar: Det beste er at jeg får ut tankene og følelsene mine, og jeg slipper å holde alt inni meg. Det er utrolig godt å ha et sted å skrive akkurat det du føler, også i tilegg få så mange fine og støttende tilbakemeldinger og kommentarer.

– på hvilken måte har voldtekten forandret deg?
Svar: Egentlig på alle måter, Men det første som skjedde var at jeg mistet livsgleden min, Jeg har også blitt mye mer redd, og jeg stoler ikke på noen, ikke på meg selv en gang! Jeg har trukket meg veldig tilbake, og er ikke så sosial som jeg var før. Jeg er bare med noen få gode venner, og jeg går sjelden ut og drikker. Jeg har heller aldri vært på Byn, så det sier vel litt jeg er jo tross alt 19år. Men jeg er for redd, jeg ungår situasjoner der jeg ikke kan ha kontroll, for da jeg ble voldtatt så mistet jeg kontrollen, og det tørr jeg ikke oppleve igjen! Så jeg vil si at voldtekten forandret hele meg og min oppførsel.

anonym

– har du mange venner som støtter deg?
Svar: Det er bare en av mine venner som vet om voldtekten, og hun er min beste venninne, Og jeg vil si at hun er helt fantastisk, Hun er virkelig en god støtte, og hun er til stor hjelp!

– bruker du rusmidler, narkotika, vanlig røyk, snus osv …
Svar: Jeg røykte vanlig røyk før og har prøvd snus, men har aldri prøvd noe av det andre

– hva skal du bli?

Svar: Jeg skal bli Politi

Cathriine Halvorsen ‘

– Beskriv den beste opplevelsen du har hatt?

Svar: Den beste opplevelsen, var når jeg drev med en sport (ønsker ikke å si hvilken sport, er redd for at noen skal vite at det er meg) Jeg spilte cup og jeg ble utnevnt som den beste spilleren, i tillegg til at jeg kom med på landslaget!

Elena

– hva mener DU er meningen med livet DITT?
Svar: Jeg mener meningen med mitt liv, er å Hjelpe andre

– hvorfor blogger du?
Svar: Jeg blogger for å hjelpe meg selv, ved å få ut tanker og følelser! og jeg håper at bloggen min kan hjelpe andre, enten ved at dem er i samme situasjon og trenger å vite at dem ikke er aleine, eller få andre til å forstå at voldtekt faktisk kan skje alle, og forhåpentligvis så tar folk som leser bloggen min forhåndsregler når de er ute, som foreksempel Aldri å gå aleine og slike ting=)

– hva har du gjort i sommer?
Svar: Jeg har vært på bil ferie med kjæresten min, også har jeg jobbet

trine

– hva er din hobby ?
Svar; Hunden min, og Sudoku

– favoritt merke ?
Svar: Har ingen favoritt, men liker veldig godt klær fra Gina Tricot

– favoritt plagg ?
En Topp som jeg har kjøpt i Kina

– favoritt film ?
Svar: The notebook

kineda

– Hva synes du om bloggen DIN ?

Svar: Jeg syntes bloggen min er litt kjedelig, fordi jeg bare har tekst og ingen bilder, så den kan være litt tung å lese, Men samtidig så syntes jeg at Bloggen min er til stor hjelp for meg selv, og jeg håper og tror at den er til stor hjelp for andre som leser den, og jeg syntes jeg tar opp et veldig viktig tema, og jeg håper at jeg med denne bloggen kan åpne øynene til folk, og få dem til å forstå at Livet kan bli snudd på hode, på bare noen sekunder, så det er viktig å være forsiktig, og passe på seg selv! Jeg er fornøyd med bloggen min


Jeg håper dere er fornøyd med svarene=)

Hilsen Mindreverdig

Tankene mine lever sitt eget liv!?!

Jeg skal med dette innlegget prøve å beskrive hvordan tankene mine lever sitt eget liv!

For det er ikke slik at jeg selv bestemmer at jeg skal tenke på det triste og negative, men det er mer tankene mine som velger det.

Dette blir nok et litt rart innlegg, og jeg skal prøve å beskrive det så god som mulig, men det er veldig vanskelig å finne de rette ordene når det gjelder akkurat dette temaet


Jeg er ikke helt sikker selv på hvordan tankene mine helt fungerer, men jeg har prøvd å forstå det!

Når jeg ligger hjemme i sengen min, så slipper jeg å fokusere på det positivet, fordi da trenger jeg ikke å ta meg sammen og holde «masken» Og da er det akkurat som om det er en evig rulletrapp i hode mitt, der hvert trappe trinn, inneholder en tanke, Denne rulletrappen går ganske fort, og den slutter aldri å gå! Så når jeg er aleine på rommet mitt så suser alle slags tanker igjennom hode mitt. Tankene kan inneholde absolutt alt mellom himmel og Jord. for å ta et eksempel:»Jeg hadde kjøtt kaker til middag i dag» –  «Kjøtt kaker er godt» – «Jeg er trist» – » Jeg liker forkostblanding» – «Jeg har en blogg» – «Jeg vil lese en bok» Alle disse 6 tankene, kan komme etter hverandre i hode mitt, det trenger ikke å ha en logisk forklaring, jeg forstår faktisk ikke selv hvor alle de rare tankene kommer i fra!

 I tilegg til denne rulletrappen, så har jeg akkurat som et tv oppi hode mitt. Denne tv’en er som oftest av. Men av og til, på de mest upassende tidspunktene så går denne tv’en på. Og det den viser er som en film, men denne filmen innholder alt det negative og triste i livet mitt, Den viser meg bilder og vonde minner spesielt fra voldtekten, og denne tv’en får meg til å gjenoppleve voldtekten, Men når jeg er hjemme, så trenger jeg ikke og holde masken, så når tv’en går på, så kan jeg lukke øynene, jeg kan grine, og jeg kan være sint, og reagere på den måten jeg ønsker, og det hjelper at jeg kan få ut følelsene mine når dette skjer.


Når jeg gjør alt annet enn å være på rommet mitt, og er ute og må holde «masken» SÅ er det fortsatt den samme rulletrappen oppi hode mitt, men jeg gjør alt jeg kan for å kutte ut alt det negative og triste som kommer opp rulle trappen, Fordi de mest negative og triste tingene, de får meg til å miste masken, så jeg må virkelig konsentrere meg om å overse det vanskelige som kommer opp rulletrappen, og jeg må klare og konsentrere meg og det som ikke er så gale! Men i tilegg til denne plagsomme rulletrappen, så er det et lyd klipp som jeg konsentrer meg om. Det lydklippet er meg selv som sier til meg selv: «Skjerp deg, ta deg sammen og prøv å tenk positivt» Dette sier jeg til meg selv, for det er den eneste måten jeg klarer å holde «masken» på, Det krever virkelig konsentrasjon fra min side.

Og når jeg er ute og prøver å holde «masken» så bestemmer denne tv’en seg for å gå på, det den gjør er å vise meg vonde bilder bra voldtekten og andre negative ting. Når dette skjer, da må jeg innrømme at jeg sliter virkelig, Alt er så utrolig vanskelig fordi jeg klarer ikke å skru av denne tv’en, uansett hvor mye jeg prøver, så er det tv’en selv som bestemmer hva den vil vise og hvortid den vil vise det. Og når jeg er ute med venner, eller ute blant folk, så kan jeg ikke bare sitte meg ned å begynne å grine, selv om det er det jeg har lyst til! Jeg må være sterk og jeg må virkelig ta meg sammen. Og det jeg gjør da, er å lukker ørene mine fra alt rundt og jeg gjentar for meg selv inni meg: «Ta deg sammen, Ta deg sammen, Ta deg sammen, Dette klarer du, Ta deg sammen»

Det hjelper ikke stort å fortelle meg selv at jeg må ta meg sammen, men av og til så klarer jeg å ta meg sammen. og hvis jeg merker at tankene tar overhånd og jeg ikke klarer å ta meg sammen, da finner jeg på en dårlig unnskyldning om at jeg må gå hjem fordi jeg må hjelpe mamma, eller noe slikt!


Jeg er utrolig frustrert over tankene mine, de lever virkelig sitt eget liv, og de ødelegger mye for meg!

Jeg håper at jeg en dag kan få bedre kontroll over mine egne tanker, for det er tankene mine som holder meg nede og gjør meg trist. Det er tankene mine som får meg til å føle meg skitten, ekkel og mindreverdig.

Og det er virkelig kaos i hodet mitt, for rulletrappen, lydklippet og tv’en går som oftest samtidig på. Dette er utrolig forvirrende og ikke minst VELDIG frustrerende!

Er det flere enn meg som er frustrert over at tankene lever sitt eget liv?

jeg håper ikke dette innlegget ble for rotete, slik at du ikke forstod det!

Hilsen Mindreverdig

Jeg har hatt en bra dag, men en ganske trist kveld!

I dag har jeg virkelig prøvd å ha en bra dag, Jeg har prøvd å være positiv og jeg har prøvd å være glad!

Og jeg kan bare si en ting: Herregud så utrolig slitsomt og hele tiden prøve å skyve vekk de triste og negative tankene!

Jeg våknet i sengen min i morges, jeg lå der å tenkte at jeg hadde to valg: det første var dette kunne bli en dag, helt make til de andre! Eller jeg kunne prøve å gjøre denne dagen til en god dag.

Jeg bestemte meg for å prøve å ha en god dag, jeg stod opp og spiste meg en god frokost, prøvde å fokusere på alt det positive rundt meg. Jeg koste med hunden min. og etter det så tok jeg en tur på kjøpesenteret, og kjøpte meg noen nye klær og litt sminke

Etter jeg var ferdig å handle så dro jeg og kjæresten min på en fjelltur, vi gikk opp og ned på ulrikken, Hele tiden prøvde jeg å fokusere på alt det positive rundt meg

Jeg har smilt litt og har hatt det litt kjekt i dag, Men det som er rart er at nå når det er kveld så er jeg så utrolig trist, mer trist enn jeg pleier å være om kvelden.

Hva som gjør det egentlig?

Er det fordi at til vanelig så tenker jeg på masse negative og triste ting gjennom hele dagen, og det gjør slik at jeg har tenkt på alt, og er ferdig med det når det blir kveld?

Og når jeg velger å skyver vekk alle de negative og triste tingene om dagen, så kommer de mye sterkere tilbake om kvelden?

Dette ble et litt rart innlegg, men det jeg egentlig lurer på er:

Hvis man skyver vekk de triste og negative tankene om dagen, er det slik at de tankene kommer sterkere tilbake om kvelden?


Men jeg føler at jeg må velge mellom å ha en bra dag, eller å ha en bra Kveld.

For det går tydeligvis ikke ann å ha en bra dag og kveld samtidig.

Hva ville du valgt? ville du hatt en bra dag, eller en bra kveld?

Hilsen mindreverdig

Behandling, og innleggelse på psykiatrisk avdeling

Jeg leste igjennom bloggen min i dag, og fant ut det at jeg har skrevet veldig lite om at jeg går i behandling, så jeg tenkte å skrive litt om det=)

Jeg har jo som dere fleste vet, blitt utsatt for en voldtekt for 3år siden!

Det er jo ikke noe å legge skjul på at jeg sliter psykisk. SÅ derfor går jeg i behandling hos en psykiater. Jeg går hos henne 2 ganger i uken og vi har begynt å finne kjemien. Det er ganske deilig å gå til en person som er der for å hjelpe og støtte, Men jeg har litt problemer med å snakke når jeg er der, så jeg sitter for det meste i stolen og ser ned i bakken.

Men uansett om jeg ikke sier noe spesielt så føler jeg at det hjelper. Behandlingen får meg til å «føle» at jeg har noe å gå til, og det får meg til å gjøre noe annet en å sitte på rommet mitt og syntes synd i meg selv.

jeg hår gått i behandling i noen måneder nå, og selv om det ikke er noen tydelige fremskritt, så føler jeg at det er litt fremskritt for meg selv.

Jeg har innsett at jeg trenger hjelp, og det er et stort skritt å ta, for før så trodde jeg at, hvis jeg prøvde hardt nok å glemme hva som hadde skjedd, så ville alt ordne seg. Men jeg tok indelig feil, og det har jeg innsett nå i ettertid. For problemet kan ikke bli glemt, jeg vet at jeg må beabeide og snakke om ting for å få det ut av systemet. Og jeg er klar over at jeg aldri kommer til å glemme voldtekten, men jeg vet også at jeg kan jobbe med det og plagene mine som Vonde bilder, og gjennoppleveser av voldtekten kan bli mindre, og jeg tror og håper at en dag så vil voldteken være et fint og nesten usynelig arr. og ikke det åpne såret og plagen som det er nå!

psykiateren min, har foreslått innleggelse mange ganger, og jeg har nektet på det, for jeg vil ikke være innlagt på en sykehus og føle meg gal! Men i dag var jeg å snakket med henne, og jeg forstod da at, Det skader ikke å prøve, Jeg har virkelig ingenting å tape, for nå er jeg virkelig på bunn, Og når man er på bunn så kan det bare gå oppover sant?

Så jeg skal ha et opphold på en psykiatrisk avdeling, Og jeg har fått en frist, og det er at jeg senest kan bli innlagt den 14 september, så innleggelsen skal finne sted før denne datoen.

Jeg har veldig blanede følelser om innleggelsen, men jeg skal virkelig ta meg sammen og prøve å være positiv, de gjør jo selvfølgelig alt dette for å hjelpe. selv om jeg tror oppe i hodet mitt at alle bare vill meg ondt!

Jeg går på medisin nå, men jeg føler ikke den hjelper så i forbinnelse med innleggelsen så kommer jeg til å bytte medisin, så jeg håper at denne medisinen vil hjelpe meg til å komme meg litt videre!

Jeg har aldri vært innlagt på en psykiatrisk avdeling frivillig så jeg håper at det går fint! Men jeg ble jo for noen måneder siden tvangs innlagt på sandviken, og det var en utrolig skremmende opplevelse for alt skjedde så fort, dette var utrolig ekkelt. men jeg er villig til åprøve frivillig innleggelse denne gangen og jeg håper at dette vil hjelpe meg=)

Har du noen gang vært innlagt på psykiatrisk avdeling?

Hilsen Mindreverdig

Oppturer og Nedturer, Hvorfor det?

Igjennom hele livet så er det mange oppturer og mange nedturer. Men hvorfor MÅ det være slik?

Hvorfor kan ikke livet bare ha oppturer og være helt perfekt?

Jeg forstår ikke, folk sier jaja alle har oppturer og nedturer, Men det som ofte er problemet, spesielt hos meg, er at Nedturene svir seg fast i minnet mitt, mens de fleste oppturene blir glemt. Av og til skulle jeg ønske jeg var en gullfisk, er det ikke slik at de glemmer alt etter 3 sekunder eller noe?

Slik burdet livet vært, at man glemte alle nedturene etter noen timer, mens oppturene burde svidd seg fast i minnet! Hvorfor skal noe så fint som et liv, være så utrolig trist hele tiden på grunn av noen nedturer?, Hvorfor skal mitt liv være så trist på grunn av en hendelse på bare 20minutter?

Jeg føler at livet mitt bare er en forferdelig drøm et mareritt rett og slett! Jeg bare ønsker å våkne fra denne dumme drømmen og tenke, FAEN jeg er heldig som lever, jeg har det fint og jeg er lykkelig og ikke minst Føle at JEG ER GLAD!

Hva må til for at jeg skal våkne fra denne forferdelige drømmen, Eller må jeg bare innse at den forferdelige drømmen ikke er noen drøm, men at det er livet mitt?

Jeg vil bare ha det kjekt, jeg ønsker å nyte livet mitt og kose meg. Jeg ønsker ikke å våkne hverdag å tenke på om livet er verdt å leve eller ikke!

Jeg er så utrolig lei av at minnene, bildene og gjenopplevelsen av voldtekten angriper meg hver dag, de angriper tankene og følelsene mine, de hindrer meg i å ha det bra, de hindrer meg i å være fornøyd med meg selv, og mest av alt de får meg til å ha lyst å dø!

Jeg kjemper, jeg gjør virkelig det! Jeg kjempe hver dag for å komme meg videre, jeg kjemper med alle kreftene jeg har, Fordi jeg ønsker å bli den Livsglade jenten igjen, den jenten som jeg en gang var!

19 fantastiske år! Tusen takk Familien min=)

Jeg har bursdag i dag, jeg blir 19år.

19år siden jeg kom til denne verden, Det er rart å tenke tilbake på alt jeg har opplevd og vært igjennom i livet mitt.

19år er ganske mange år. og Jeg vil takke min mor og min far, for at de har gitt meg den beste oppveksten jeg noen gang kunne fått. De har virkelig vært og er noen fantastiske foreldre!

Jeg var et utrolig lykkelig barn, jeg hadde alt jeg trengte, og det har jeg enda, Jeg har virkelig ALT jeg trenger for at jeg skal være lykkelig. Jeg bor i et fint hus, jeg har bil som jeg kan bruke når jeg vil, jeg har en far som betaler bensinen. Jeg vil egentlig kalle meg selv bortskjemt, men jeg syntes ikke det er negativt. Jeg syntes det er greit å være bortskjemt, det viser jo bare hvor mye foreldrene mine elsker meg, og det viser at de ønsker meg alt godt!

Jeg har verdens beste søsken, og ikke minst besteforeldre. Jeg kunne virkelig ikke blitt mer fornøyd med familien min=) JEG ELSKER DE=)

Jeg er også så heldig at jeg har en utrolig fin liten hund=) hun sprer glede og er virkelig en god støtte=)

også den personen som er viktigst i livet mitt akkurat nå KJÆRESTEN min=) han er den vakkreste og snilleste og mest tolmodig personen i denne verden, han er rett og slett helt fantastisk=)

Jeg har så utrolig mange ting i livet mitt som er fantastiske=)  Jeg føler meg heldig, virkelig=)


Men alle de tingene jeg har skrevet over, det er ting som jeg glemmer i hverdagen, jeg er sint på meg selv for at jeg ikke klarer å sette pris på det jeg har!

For all min tid og mine krefter går til meg selv, for jeg er midt oppi bearbeidingen av voldtekten, jeg kjemper virkelig en kamp mot meg selv, og det irriterer meg. Jeg sier til meg selv: SERIØST KJERP DEG! men det hjelper ikke stort! Uansett hvor mye jeg vil vise familien min hvor høyt jeg elsker dem, så klarer jeg det ikke godt nok.

Men jeg vil si at jeg er en lykkelig jente som har et fint liv, men som har en mørk og trist episode i livet sitt, som virkelig gjør ondt og tapper meg for energi.

Men jeg vil være sterk, Jeg vil klare dette. og Jeg SKAL klare dette!

Når jeg har kommet meg videre i livet og lært meg å leve med det som har skjedd, da skal jeg virkelig ta igjenn gode tider med familien min=) jeg skal vise dem hvor utrolig glad og heldig jeg er som har dem, og jeg skal virkelig få dem til å forstå at jeg elsker dem! For det er noe jeg virkelig gjør!

Kjære familien min, Unnskyld for at jeg ikke setter så stor pris på dere som jeg burde, unnskyld for at jeg kjefter på dere og lar min frustrasjon gå utover dere. Men jeg vil at dere skal vite at jeg er utrolig glad i dere, og den støtten dere gir meg er helt fantastisk og jeg er utrolig takknemmelig=)

Tusen takk for at dere har tatt så godt vare på meg i disse 19årene, og tusen takk for at dere gjør alt dere kan for å hjelpe meg når det gjelder voldtekten, DERE ER FANTASTISKE=)

Støtt meg i kampen: SAMMEN MOT VOLDTEKT!

Jeg har startet en underskriftskampanje som heter SAMMEN MOT VOLDTEKT!

Trykk på linken under og signer min underskriftskampanje, og vær med i Kampen SAMMEN MOT VOLDTEKT!
http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=2233

Jeg har 3 Krav som jeg ønsker å få igjennom ved denne underskriftskampanjen:

1:  FOREBYGGING AV VOLDTEKT (Og med det så mener jeg at det skal bli Obligatorisk Undervisning av voldtekt i skolene, Slik at unge jenter og gutter, forstår Alvoret angående Voldtekt)

2: HØYERE OG STRENGERE STRAFF FOR VOLDTEKTSFORBRYTERNE (Det er latterlige lave straffer i Norge, når det gjelder Voldtekt)

3: FÅ VOLDTEKT FREM I MEDIA, IKKE LA DET VÆRE TABU LENGRE!
(Folk må forstå alvoret, slik at man tar sine forhåndsregler og er forsiktig!)

Tusen takk for støtten=)

HILSEN Mindreverdig!

Jeg vil & jeg SKAL!

I et tideligere innlegg på bloggen min skrev jeg:

Jeg vil grine, men jeg klarer ikke!
Jeg vil skrike, men jeg klarer ikke!
Jeg vil slå, men klarer ikke!
Jeg vil løpe, men jeg klarer ikke!
Jeg vil leve, men jeg klarer ikke!
Jeg vil dø, men jeg klarer ikke!

JEG KLARER IKKE!


Men nå har jeg bestemt meg for at jeg VIL og JEG SKAL KLARE DET!

  • Jeg vil ikke være den jenten som gir opp
  • jeg vil ikke være den svake eller feige!
  • Jeg vil ikke at han skal vinne, så fra i dag av så Skal jeg fokusere på at jeg skal klare det!

Jeg er lei av å gi opp, jeg er lei av å ikke komme meg videre, og jeg er lei av å ikke bli bedre!

Så Mine ord i kveld er:

Jeg vil grine, Og det SKAL jeg!
Jeg vil skrike, Og det SKAL jeg
Jeg vil slå, Og det skal jeg!
Jeg vil løpe, Og det skal jeg!
Jeg vil leve, OG DET SKAL JEG!
Jeg vil dø, men jeg skal IKKE la han vinne!

JEG VIL OG JEG SKAL!!!

Nå er det nok, Vi må gjøre noe! SAMMEN MOT VOLDTEKT!

KAMPANJE: Sammen mot Voldtekt!

Jeg er utrolig forbanna nå, jeg leste akkurat en artikkel http://www.abcnyheter.no/node/93072

Jeg begynte seriøst å grine! En 10år gammal jente har fått livet sitt helt snudd på hode denne dagen, Det er helt forjævlig og det gjør meg så utrolig sint!

Det gir meg utrolig mye smerte og lese om slike saker, for det minner meg om den voldtekten jeg ble utsat for i en alder av 16år.

MEN nå er jeg virkelig lei, jeg er lei av å lese hver dag i avisen, at nok en uskyldig jente har fått livet sitt ødelagt, fordi at en kåt mann ikke kan la være å utnytte uskyldige jenter.

Jeg lagde for en stund siden, kampanjen: SAMMEN MOT VOLDTEKT!!!

Nå er det virkelig på tide at noe skjer, Tenk på alle de pengene den norske staten bruker på hjelp til de som er ofre for overgrep og voldtekt! det er helt utrolig hvor mye penger det går med til å hjelpe de stakkars offrene!

Når jeg ble voldtatt, så har jeg fått gratise legetimer, gratis oppfølging av livskrisehjelpen opp til flere ganger har jeg vært der. Jeg ahr tatt gratise prøver og fått gratis medisin, og jeg går nå til psykiater og har det gratis på grunn av frikort! Men alle de pengen som staten bruker på å hjelpe ofre for voldtekt! De pengene burde de virkelig brukt på å KJEMP I MOT VOLDTEKT!

Staten burde virkelig satset penger på å få flere politi menn i gatene som jobber med voldtekt! det burde blitt MYE MYE strengere straffer, og det burde VIRKELIG blitt tatt tiltak når det gjelder VOLDTEKT!

Jeg vil si (dette er min mening) at Jeg skulle virkelig ønske at han drepte meg i stedet for å voldta meg! Jeg vet det er utrolig brutalt og si, Men for meg som er et offer så hadde jeg hatt det bedre med å være dø, og politiet hadde virkelig jobbet og de hadde mest sannsynelig funnet han som hadde drept meg og han kunne fått sin straff! Mens nå Så har ikke han fått noen straff i det hele tatt, fordi politiet engasjerer seg ikke nok i å finne voldtektsforbryteren!!!

Men det som er viktig å ta med er at, for familie og venner rundt en person som er blitt et offer, for dem er det bedre at personen blir voldtatt og ikke drept! jeg håper dere forstår hva jeg mener! For jeg vet at alle dere som ikke har opplevd å bli voldtatt vil reagere på at jeg skriver at jeg skulle ønske at han drepte meg i stedet for. men grunnen til at jeg skriver det er fordi da hadde jeg sluppet å lide. men familien og vennene mine hadde lidd i stedet for! jeg sier ikke at de fortjener å lide, men jeg håper dere forstår hva jeg mener!

MEN Uansett, jeg er en jente i en utrolig stor verden, Men jeg tror virkelig at jeg kan klare å få dette frem i media, men jeg tenger DIN Hjelp, jeg trenger din støtte og jeg trenger dine meninger!

Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal få denne kampanjen frem i media men jeg skal virkelig prøve så godt jeg kan!

Jeg vil at VI SKAL forandre Mye rundt det som angår voldtekt!

For det første! SÅ er det UTROLIG VIKTIG at vi begynner å forebygge!!! i et tideligere innlegg fikk jeg mange tilbake meldinger, og de jeg likte best var at man SKAL ta det opp i skole sammenheng! VOLDTEKT skal slutte å være TABU! VI MÅ SNAKKE OM DET!!!!

Jeg var en naiv jente som nettopp var blitt 16år, jeg syntes voldtekt var så fjernt! så jeg levde livet og trodde at NEI dette skjer ikke meg! Men så utrolig feil kunne jeg ta,  Jeg tok ikke mine forhåndsregler, fordi ingen fortalte meg hva som var viktig, ingen sa ALDRI gå aleine for da kan du bli voldtatt! Hadde bare en lærer på skolen sagt det til meg, eller mine foreldre, hadde de virkelig fått meg til å forstå så ville jeg virkelig ha passet mer på!!!

VI MÅ SNAKKE OM DET! folk må forstå hva det virkelig gjør med et menneske, og hvor mye det ødelegger, for det er ikke så mange som virkelig er klar over det!!!

I russetiden før det beynte, så var det en samling i grieghallen, der var det personer som fortalte om hvordan de hadde mistet noen i trafikken, de som stod i gjen fortalte hvordan kjæresten, eller datteren brått ble revet vekk fra dem fordi de kjørte for fort eller i fylla! DETTE fikk virkelig opp øynene mine, når det gjelder å kjøre fornuftig i trafikken! OG JEG TROR at slike tiltak må til, Jeg tror at noen tøffe jenter og gutter, Bør samles og holde foredrag for unge gutter og jenter, og virkelig fortelle de alvoret når det gjeler voldtekt! VIRKELIG få de til å forstå at det VELDIG VELDIG VIKTIG å være forsiktig!

Jeg håper at vi sammen kan få dette budskapet ut til alle unge, jeg håper at i allefall noen unge, som leser min blogg eller andres forstår alvoret og er forsiktig! VÆR SÅ SNILL, PASS PÅ DERE SELV!

JEG VIL virkelig kjempe for at denne kampanjen skal vbli stor og viktig!

Men det er 3 ting jeg vil ha hoved fokus på!

Det første er: FOREBYGGING AV VOLDTEKT (Obligatoriak Undervisning av voldtekt i skolene)

Det andre er: HØYERE OG STRENGERE STRAFF FOR VOLDTEKTSFORBRYTERENE

Det tredje er: FÅ VOLDTEKT FREM I MEDIA, IKKE LA DET VÆRE TABU LENGRE!

JEG Håper virkelig at dere støtter meg i disse tre KRAVENE, jeg vil virkelig kjempe med alt jeg har for å få dette igjenom, for jeg tror at vi SAMMEN kan klare det!


 Hilsen En som ønsker å bruke sin mindreverdighetsfølelse til å HJELPE andre og KJEMPE SAMMEN MOT VOLTEKT!