Jeg vil selv innrømme at jeg alltid har vært en av de populære, jeg har alltid hatt mange venner rundt meg og jeg har aldri hatt problemer med å finne meg tilrette på nye steder!
Hele barneskolen så var jeg med mange forskjellige men var mest med beste venninnen min! barneskolen var en kjekk tid, jeg hadde alltid noe å gjøre på og noen å være med!
Så kom ungdomsskolen, jeg var en liten bølle det kan jeg innrømme, men jeg har aldri mobbet noen eller vært stygg på den måten, men jeg har alltid vært der og støttet mine venner, og vernet om de svake! Jeg hadde virkelig ingenting i mot å slå til en av de som var mobberene, spesielt ikke hvis de plaget noen av vennene mine! På ungdomsskolen så fikk jeg utrolig mange nye venner, og jeg vil si at jeg var ganske så godt likt!
Men så kom det første sviket, og det var av min egen beste venninne som jeg hadde vært med i utrolig mange år! Hun ble sammen med xkjæresten min, og jeg var ikke lengre hennes beste veninne, men mer en reserve venninne! Dette fant jeg meg ikke i så jeg valgte å drite i henne, og jeg fikk meg noen andre venner som jeg var utrolig mye med, og jeg hadde det kjekt! Ungdoms skolen var en fin tid, jeg hadde det virkelig kjekt=)
Så var jeg blitt så gammel at jeg skulle begynne på videregående, Jeg valgte å begynne på en skole der jeg ikke kjente noen, fordi de hadde den linjen jeg ville gå på!
Jeg gruet meg, men jeg gledet meg også, jeg husker første skole dag, det regnet og jeg gikk oppover mot skolen helt aleine, det var skummelt, men det tok heldigvis ikke lang tid før jeg ble kjent med noen! Jeg fikk fort nye venner, og livet var bare helt på topp! jeg hadde 3 jenter som jeg var utrolig masse med, og de ble mine nye beste veninner!
Men så skjedde denne forferdelige voldtekten, og det forandre hele livet mitt, jeg trakk meg mye mer tilbake, og var ikke like sosial og livsglad som jeg pleide! Jeg begynte å skulke skolen og finne på dumme undskyldninger for at jeg ikke kunne være med på ditt og datt!
Jeg hadde mange venner første året på videregående, fordi hadde jeg skaffet meg før voldtekten skjedde! men så ble hunden min syk, den nydelige lille hunden min som jeg hadde fortalt alle hemmelighetene mine til, han ble syk, og jeg var nødt til å avlive den 2måneder gammle hunden min! Dette var nok en tøff ting for meg! Og voldtekten og det at jeg mistet hunden min fikk verden min til å dette sammen, i tillegg et halvt år seinere så døde min nydelig bestefar!
Livet mitt som hadde vært helt perfekt fra barneskolen til videregående, tok plutselig en brå endig!
Jeg sluttet å vli kjent med folk, og jeg vernet om de vennene jeg allerede hadde! Livet gikk sakte men sikkert nedover!
Skolen ble et slit, og jeg hadde det ikke kjekt lengre! Men jeg kom meg igjennom videregående heldigvis!
Men nå sitter jeg her, har gått 13år på skole, og alle de vennene jeg har hatt, seriøst hvor har de blitt av?
Grunnen til at jeg har mistet kontakten med mange er fordi jeg ikke går på byn, og siden jeg ikke går på byn så glemmer de meg, fordi jeg er ikke en av dem lengre!
Jeg som var en av de populære som alltid hadde folk rundt meg, og bare fordi jeg ikke følger trenden med å gå på byn så forsvinner alle disse vennene! Det er helt utrolig, Det er da man virkelig ser hvem som er dine ekte venner!
Jeg sitter igjen med en eneste ordentlig venn, og det er beste venninnen min fra videregående! Resten snakker jeg ikke med en gang!
Jeg tenker over dette, og jeg lurer på hva som er i veien med folk? bare fordi en person ikke går like mye ut eller drikker, så er det greit å glemme denne personen? For det er det som skjer, Hvis du trekker deg litt tilbake sosialt så blir du glemt!
Jeg syntes det er helt sykt, jeg sitter igjen med en eneste GOD venninne, resten har bare glemt meg, eller driter i meg!
Jeg har funnet ut, at det er først når man virkelig trenger vennene sine, det er da man finner ut Hvem som er ordentlige venner og hvem som gir en god faen!
SÅ vern om dine gode venner, og ha det kjekt med de andre, det er ikke vits i å legge alle kreftene sine i å være god mot alle, når man ikke får en dritt igjen av de fleste!
Jeg har sluttet å bry meg om alle de overfladiske vennene jeg har hatt! Jeg syntes det er bedre å ha noen få GODE venner, enn mange overfladiske venner!
Er det noen som er enig i at det er bedre å ha få gode venner, enn mange overfladiske?
Hilsen mindreverdig
mindreverdig 