Dette er et gjeste innlegg som er skrevet av en jente som mistet sin beste veninne for noen dager siden.
Denne jenten hadde blitt voldtatt og valgte å begå selvmord.
Ta deg tid til å les denne sterke historien som er skrevet av veninnen som sitter igjen
Hallo til alle der uten som leser denne bloggen,
Jeg er en jente som akurat har mista en venn. Hun ble voldtatt for noen uker siden. Og for noen dager siden drepte hun seg sjøl. Hun ville ikke fortelle meg hvem som hadde gjort det. Så jeg ble veldig frustrert over dette. Hun ble mere og mere arpatisk og hang i sin egen verden, det var veldig vanskelig å prate med henne pga hun altid sa » Hvorfå meg ? «. Jeg kunne ikke få henne tilbake i dene verden.
Noen dager sener når jeg skulle besøke henne, hadde jeg alerede en dårlig følse. Og det ble ikke bedra når jeg kom til henne. Jeg banker på døra, dn gled langsomt opp, det var ikke vanlig. Jeg gikk inn ropte på henne, ikke noe svar. Jeg ble redd og beynnte å leite etter henne. På badet fant jeg henne. hun hadde kutta pulsen. Og hele gulvet vae fult av blod. Der var ikke noe brev eller noe annet bare blodet og henne på gulvet. Jeg begynte å hyll, etter noen minuter kom naboen får å se hva som hadde skjed. Da han så henne ringte han abulangsen. Han drengte meg bort sånn jeg ikke skulle se noe mere.
Hun trengte hjelp, men fikk ikke denne. Jeg prøvde å hjelpe henne, men det var ikke nok. Nu sitter jeg her igjen og trenger hjelp, jeg vil ikke ta piller hele dagen og gli bort fra denne verden. Jeg vil ikke dø, selvom jeg hadde lyst til det. Mange av mine venner prøver og hjelpe meg og jeg ser at mange gjør det samme, som jeg gjore med min venninde. Den hjelpen man kan få av noen proffer er ikke altid den beste. jeg har vært hos mangte forskjellige og igen kunne hjelpe meg. Jeg ville ha en normal og neutral person som kan hjelpe meg. Som kunne se på alt dette utefra.
Jeg har maritt vær natt og mora eller faren min kommer og vekker meg da. Broren min har vært gjennom noen ligende og hjelper meg veldig.
Mitt råd til dere er ikke gå bare for medisin, prøv den normale hjelpen. Prat med noen skriv dagbok i tillegg eller noen annet, men få det ut. Det hjelper ikke å stenge seg ute fra det soisale livet. det hjelper heler ikke meg en haug av medisin hver dag. Så kom opp på beina igjen lev et liv vennen eller noen som dere hadde kjær ville med stor sikkerhet ønsket detter for dere.
Hilsen meg som har mistet en veldig bra venn.
mindreverdig 