Den 21.01.2010 skrev jeg:
Han dreper meg hvis jeg ikke gjør det selv, derfor skal jeg dø!
Jeg vil dø!
Jeg får ikke lov til å spise, han syntes jeg er alt for feit!
Jeg fortjener ikke alt det fine jeg har rundt meg!
Jeg er bare i veien og til bry for alle!
Jeg er ensom!
Han kjefter på meg hele tiden!
Jeg er redd:(
-mindreverdig-

Å voldta et annet menneske er det værste du kan gjøre,
Når jeg skrek STOPP hvorfor ville du ikke høre?

I dag har vært en veldig vanskelig dag.

Det begynte med at jeg gikk på kurset vilje viser vei. det virker faktisk ganske så okei=)

La oss si at hun veninnen min som jeg skrev om i går som vil ta sitt eget liv heter Grete.

etter kurset dro jeg hjem og slappet av, før jeg bestemte meg for å snakke med noen av de andre veninnene til Grete.
Vi ble enig om at jeg og to andre veninner skulle dra opp til henne og snakke med hun.
Vi satt der oppe og Grete nektet for at hun skulle ta sitt eget liv.
Men jeg skjønte at hun bare gjorde dette for at vi ikke skulle bekymre oss. men etter alt det hun har fortalt meg så er jeg virkelig bekymret.

etter mye om og men, bestemte vi oss for å dra ned på legevakten.
jeg bestemte meg for å ta ansvar, noe måtte jeg gjøre, for jeg klarer ikke å sitte å se på at Grete tar sitt eget liv.
Og jeg vet hvordan det latterlige systemet i helsevesenet fungerer. Hadde jeg kommet ned der å sagt at Grete har planer om å ta sitt eget liv, så hadde de faktisk ikke lagt henne inn.
Så jeg bestemte meg for å lyge, jeg fortalte damen i skranken at jeg hadde hentet Grete, ved sotra broen der hun stod klar til og hoppe. (jeg vet det er helt elendig å lyge om noe sånt, men i denne situasjonen så var jeg faktisk mer enn villig til å gjøre alt bare for å få henne innlagt!)
jeg ble med Grete inn til legen, jeg fortalte dem alt det Grete har fortalt meg om hvordan hun skal ta sitt eget liv osv.
Dette endte heldigvis med en tvangsinnleggelse på Sandviken.
Så der er Grete nå, hun blir der i allefall i natt, så får vi se hva som skjer i morgen.
jeg er veldig glad for at Grete er innlagt nå, men samtidig så er jeg veldig lei meg og stresset.
Føler ikke at de tar godt nok vare på henne, jeg har selv vært på sandviken og det er faktisk helt latterlig å være innlagt der.

De sjekker jo lommer og veske og sånne ting for å sjekke at ikke noen har med seg skarpe gjendstander.
Men de sjekker faktisk ikke folk godt nok.
Jeg viste at Grete hadde med seg skapeller som hun hadde gjemt i trusen.
Men jeg sa til Grete at jeg ikke skulle fortelle noen om skapellene hvis hun lovte meg å fortelle dem som jobber der sannheten.
Vet at det er helt patetisk av meg at jeg faktisk lar henne få lov til å ha med seg noe hun kan skade seg med, men et løfte er faktisk et løfte.
Og det burde uansett ikke være mitt ansvar! det er faktisk de som jobber der sitt ansvar!

Jeg blir så utrolig frustrert og forbanna hvis Grete blir skrevet ut i morgen og sendt hjem.
Det er ikke så vanskelig å forstå at de setter livet hennes i fare ved å skrive henne ut!

Så jeg bare håper og ber om at de ikke er så hjerneskadet og faktisk skriver henne ut!
Jeg krysser alt jeg har for at Grete nå faktisk får den hjelpen hun trenger og den hun faktisk HAR KRAV på!

Nå er jeg sliten, alt dette styret blir for mye for meg, jeg må innrømme selv at jeg faktisk er ganske langt nede, og vurderer om jeg skal ha en innleggelse.

Natta klem ❤

-Mindreverdig-

Min kjære veninne
Jeg nekter å i leiligheten din, deg død finne
Du betyr så utrolig mye for meg
jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre uten deg!

Du sier at Tirsdag er din frist
Tanken på at du har alt klart, gjør meg veldig trist.
Jeg kan gjøre alt for deg, jeg lover deg det av hele mitt hjertet
Jeg ville gjort alt i denne verden for å ta vekk din smerte!
Jeg vet at du ikke har det bra,
men må det bety, at du fra dette livet må dra?

Jeg vet at helse vesenet i Norge er helt på trynet.
Men tanken på at du skal ligge der død, faen jeg takler ikke synet
Du betyr så utrolig mye for meg
Jeg er ikke klar for å gå i begravelse til deg.

Du er bare 22år og alt for ung
Hvis du forsvinner, vil dagene bli tung.
Jeg nekter å la dette skje
Jeg fortelle alt til helse vesenet om det er det som må te!

Jeg er her for deg
og du er her for meg
Kjære jenta mi i livet mitt jeg trenger deg!

-Mindreverdig-
❤

Hva hadde du gjort om en god veninne hadde så konkrete planer om selvmord?

❤

Dette innlegge kan faktisk gjelde akkurat deg!

Det er utrolig mange i Norge som sliter psykisk på mange forskjellige måter!
Og desverre så er dette ganske så tabu belagt!

Det er viktig at man tenker over hvordan man oppfører seg rundt folk og spesielt hva man sier til dem.
Du kan ikke vite om en av dine nærmeste sliter såpass mye psykisk at et lite skjevt ord kan føre til at denne personen vipper overkanten og prøver å ta sitt eget liv!

Du kan ikke vite hva som foregår inni hodet til de du er glad i!

Tenk hvis du faktisk er min venn, du kan ikke se på meg at jeg er psykisk syk, men det er jeg.
Det er så vidt jeg klarer meg igjennom dagene, jeg hører en stemme inni hodet mitt!
Hvis jeg hadde fortalt dette til mine venner, ville de trodd jeg køddet og ledd av det.

Jeg er en helt normal jente, jeg har venner, jeg har familie, jeg har absolutt ALT jeg trenger på utsiden,
Men hva hjelper egentlig det? jeg har det jo ikke bra på innsiden! det er det som er problemet!
Hadde jeg knukket foten, så hadde alle brydd seg og syntes synd i meg, jeg hadde fått hilsner og blomster og folk hadde virkelig brydd seg!
Men dere forstår ikke! Jeg trenger ikke blomster eller hilsner når jeg har knukket en fot. For det å knekke en fot er ingenting i forhold til å slite psykisk!
Det er faktisk når jeg har det som værst psykisk jeg kunne trengt en god klem!

Dere aner ikke hvor godt så lite som en klem gjør, for dem som sliter.
Så jeg oppfordrer dere alle til å vise at dere bryr dere om de dere har rundt dere som dere er glad i. Bare gi dem en klem, fortell dem at du er glad i de. Det koster deg faktisk ingenting og det kan redde et liv!

Tenk deg om før du sitter å ler med vennene dine, av en person dere ser på et kjøpe senter!
Det kan faktisk være meg dere ler av, og det sårer så utrolig mye mer enn dere aner, Noen ganger har jeg blitt så såret at jeg har gått hjem og dopet meg ned på medisiner, fordi jeg ikke orker å være klar i hode!

Da jeg gikk på videregående ble jeg sett på som en av de populære (dette er ikke for å skryte)
Jeg var der for alle andre, jeg støttet å hjalp mine venner igjennom deres problemer,
jeg var en gledes spreder, som alltid hadde et smil om munnen!
Hvem skulle tro at jeg var psykisk syk? hvem ville trodd at jeg faktisk var vekke fra skolen fordi jeg var innlagt på psykiatrisk?

Tenk dere om vær så snill!
Hvis den høylytte jenten i klassen din eller den som sitter for seg selv er vekke fra skolen, så kan du faktisk aldri vite hvorfor akkurat disse personene er vekke fra skolen.
Det kan henne de:
er hjemme å spyr opp all maten!
Er innlagt på psykiatrisk!
Sitter hjemme og kutter seg selv!
Ligger hjemme under dynen å gråter!
Prøver å ta selvmord!
Har så mye angst at de faktisk ikke klarer å gå ut av døren!

Du kan aldri vite!
Så vær så snill, vis at dere bryr dere om hverandre!
Som jeg sa i sted, en liten klem kan faktisk redde liv!

-Mindreverdig-
❤