Motivasjonsbrev

Heisann alle mine søte lesere=)

Nå sitter jeg her og skal prøve å skrive et motivasjonbrev.
Grunnen til at jeg skal skrive det er fordi jeg har søkt om et omfattende opphold på en psykiatrisk avdelig med en varighet på 3 måneder.
og for at de skal kunne vurdere om jeg skal få dette oppholdet så trenger de dette motivasjons brevet.

Jeg syntes det er forferdelig vanskelig å skrive det men jeg har satt opp noen punkter:

Motivasjonsbrev

 

  • Mest av alt ønsker jeg å bli frisk

 

  • Dette har plaget og ødelagt livet mitt i over 3 år. jeg ønsker å bli frisk og begynne å leve igjen

 

  • Til daglig bruker eg mye krefter på å bekymre meg for familien min, Men når jeg kommer meg vekk, så kan jeg bruke mer krefter på meg selv og på at jeg skal få det bra

 

  • Jeg tror dette tilbudet er bra fordi det å være innlagt over tid vil gi meg den tryggheten jeg trenger for å kunne snakke om problemene mine

 

  • Det jeg ønsker meg mest av alt er å bli glad, og kunne smile igjen

 

  • Jeg ønsker å få mer energi og bedre konsentrasjon

 

  • I de siste årene har jeg trukket meg veldig tilbake, når det gjelder å ha et sosialt liv. Jeg ønsker å bli mer aktiv i forhold til familie, kjæreste og venner.

 

  • Og jeg ønsker å nå målet mitt om å bli politi

Har noen av dere noen andre punkter jeg kunne tatt med i dette brevet?
Jeg setter utrolig stor pris på å få hjelp=)

Klem fra mindreverdig

Kjærlighet redder liv

En sommer dag i 1990 ble en liten jente født!
En liten jente som skulle ha hele livet forran seg.

Denne jenten hadde to fantastiske brødre, noen fantastiske foreldre og ikke minst verdens snilleste besteforeldre!
Jenten var helt frisk da hun ble født, alt var slik det skulle!

Denne jenten fikk den beste oppveksten som et barn kan få. Hun var elsket av alle rundt seg, og fikk masse kjærlighet,
Når denne jenten skulle begynne i barnehagen så hadde hun en storebror som alltid passet på henne

Denne jenten var trygg og beskyttet, beskyttet av rein kjærlighet!

Denne jenten ble eldre og fikk fort venner, for denne jenten var utadvent, lykkelig, smilende og glad!
Denne jenten var en gledes spreder. denne jenten elsket virkelig livet.

Da jenten begynte på skolen ble hun mobbet, men det varte ikke lenge, fordi hennes storebror var der og passet på henne. Han beskyttet henne av kjærlighet, og han følgte henne til skolen.

Denne jentens bror fikk slutt på mobbingen, han fant seg ikke i at hans kjære lille søster skulle ha det vondt!

Denne jenten fikk det bedre, hun var fortsatt utadvent, lykkelig, smilende og glad.

denne jenten fikk tilslutt mange venner, og livet smilte til henne.

Foreldrene til denne jenten, ga henne alt hun trengte, men mest av alt ga de henne kjærlighet.

Denne jenten hadde en fantastisk oppvekst, hun gikk ut fra ungdomsskolen med mange venner, og hun elsket livet!

Så begynte denne jenten på videregående, og hun fikk fort veldig mange venner, denne jenten kunne ikke ha det bedre!

Men plutselig så skulle livet snu for denne jenten.
Hun gikk på en fest sammen med en veninne

på denne festen ble jenten voldtatt og slått av en eldre mann
Denne jenten var bare 16år gammel, hun hadde hele livet forran seg og var lykkelig.
men denne jenten fikk livet ødelagt på 20 minutter

Denne gangen var ikke kjærligheten fra familen hennes nok til å beskytte henne.
Denne jenten valgte å ikke fortelle det til noen, denne jenten fikk det vondt.

Denne jenten gren hele tiden når ingen så på, og hun begynte å holde seg mer og mer for seg selv
De forferdelige bildene og gjenopplevelsene av voldtekten ble hele tiden vist i hode på denne jenten.

Denne jenten ønsket mer enn noe annet å dø
Denne jenten som tideligere var utadvendt, lykkelig, smilende og glad. var blitt en innelukket og trist jente som hatet livet!

Denne jenten bestemte seg for å ende livet sitt,
Denne jenten dro ut på sotra broen
denne jenten sto med rekverket og kjente vinnen i fjeset og hun viste at hun kunne ende livet sitt på bare noen sekunder.

Men da denne jenten sto der, så tenkte hun over livet sitt, og da tenkte hun på all kjærligheten som familien har gitt henne opp igjenom tiden. all den kjærligheten som alltid har beskyttet henne mot det vonde.
Denne jenten klarte ikke å ta sitt eget liv denne dagen fordi kjærligheten til hennes familie var for sterk, så nok en gang har kjærligheten reddet denne jenten.

Denne jenten bestemte seg for å fortelle om voldtekten til kjæresten sin, Denne jentens kjæreste holdt rundt jenten og lot henne gråte, han bare trøstet henne og holdt godt fast. Denne jenten følte igjen masse kjærlighet, det var den beste følelsen hun hadde kjent på lenge, det var godt for denne jenten og vite at kjæresten var der for henne!

Kjæresten bestemte seg for å hjelpe denne jenten,
men først måtte denne jenten fortelle det til sine foreldre, jenten fortalte det til moren og faren sin, alle gråt, det stakk virkelig i hjertet på alle sammen.

men mest av alt gråt faren til denne jenten, han var sint på seg selv for at han ikke har klart å beskytte henne bedre.

Denne jentens kjæreste, og foreldre bestemte seg for å hjelpe, og de kontaktet livskrise hjelpen!

Grunnene til at de ville hjelpe denne jenten, var fordi kjærligheten var så sterk, og grunnen til at denne jenten valgte å ta i mot hjelpen, var hennes kjærlighet til dem.

Denne jenten fikk hjelp
denne jenten har vært igjennom mye
denne jenten ble tvangsinnlagt på sandviken fordi hun var sucidal
denne jenten måtte løpe fra psykiateren sin i frykt for å bli tvangsinnlagt på nytt
denne jenten har vært frivillig innlagt 3 ganger
denne jenten tar 8 piller om dagen
denne jenten fikk livet sitt ødelagt av en kåt man på bare 20minutter
denne jenten kjemper en kamp om å få det bra igjen
denne jenten vil bli den lykkelige jenten igjen, den som hun en gang var

Denne jenten er meg

Og grunnen til at denne jenten lever i dag, er fordi kjærligheten mellom familen og denne jenten er så sterk

Hva er i veien med folk?

det er en ting som jeg syntes er virkelig provoserende, når jeg er deprimert!

og det er hvis du forteller en person hvordan du har det

f.eks Du er hos psykologen din og forteller henne at du sliter med å tenke positivt. også får du til svar: Ja men du må prøve å tenke positivt alikevell.

Hvorfor kan ikke folk heller hjelpe til, i stedet for å gjøre meg mer deprimert.
Når jeg forteller at jeg er trist innvedig ikke svar med at det må du ikke være. fortell meg heller at du er glad i meg, og prøv å oppmuntre meg!

For ingenting er mer irriterende enn folk som forteller deg hvordan du skal ha det, når du ikke klarer å bestemme det selv en gang.

Prøv å vær litt forståelses full, folk som er deprimert trenger oppmuntringer og positive ting, ikke bli fortalt at de må gjøre det og det, når de nettopp har fortalt at de ikke får det til!

God nyttår til alle
klem fra mindreverdig

Dagbok, fra tiden etter voldtekten

Jeg vet at jeg har skrevet dette innlegget før på bloggen min, men jeg føler for å poste det en gang til, Grunnen til det er fordi når jeg leser det, så kan jeg føle den smerten jeg hadde den gangen jeg skrev det! og i tillegg så kan jeg si At jeg har det mye bedre nå enn jeg hadde det i 2006.

Den 05.12.2006 skrev jeg:

Jeg har ikke blitt voldtatt
Jeg har ikke blitt voldtatt
Jeg har ikke blitt voldtatt
Jeg har ikke blitt voldtatt
Jeg har ikke blitt voldtatt
Jeg har ikke blitt voldtatt
Jeg har ikke blitt voldtatt
Jeg har ikke blitt voldtatt
Jeg har ikke blitt voldtatt
Jeg har ikke blitt voldtatt

Jeg skrev dette fordi jeg ikke ville inse at jeg var blitt voldtatt, og jeg tenkte at hvis jeg skriver dette mange nok ganger så kanskje jeg kan tro på det, kanskje jeg kan tro at jeg aldri var blitt voldtatt! Men jeg tok virkelig feil! det vanskligste for meg var å virkelig innse at jeg hadde blitt voldtatt, og det var ingenting jeg kunne gjøre for å forandre på det =`(

Den 26.01.2007 skrev jeg:

Nok en dag har gått, jeg føler meg skitten, jeg har dusjet 5 ganger i dag, men jeg blir fortsatt ikke rein, hvorfor? kommer jeg aldri til å føle meg rein igjen? Jeg har skulket skolen hele denne uken, jeg har fortalt mine foreldre at jeg er dårlig, de sier at jeg må gå til legen, men det kan jeg ikke, fordi sannheten er at jeg ikke er syk, jeg vil bare være i fred:'(

Kjære dagbok, jeg holder ikke ut denne smerten, jeg vil dø, jeg vil ikke leve mer, alt er så jævlig. jeg føler hele verden min står i ro, mens jeg sitter å ser på alle andre som nyter livet! Hvorfor kan ikke jeg være som dem, hvorfor kan ikke jeg være med vennene mine og le og ha det kjempe kjekt slik som jeg hadde det før? kjære dagbok jeg skulle ønske du kunne svart meg på mine spørsmål, men jeg vet det ikke går! Hver dag siden voldtekten så har jeg følt meg skitten, jeg kommer alltid til å føle meg skitten! hvorfor? er det rettferdig, føler jeg meg skitten fordi det var min feil?

Jeg har lyst til å fortelle noen om hvordan jeg har det, men det går ikke, for du er den eneste som jeg er 100%sikker på at ikke vil si det videre! jeg føler meg skikkelig mindreverdt, jeg ungår alle vennene mine, og jeg finner på teite unnskyldninger for at jeg ikke kan være med de! alle de gøye festene og jente kveldene, alt det sosiale, det er det jeg prøver å unngå! Jeg orker ikke mer, jeg verker i hele kroppen min, jeg vil virkelig ha slutt på denne smerten, tårene mine triller hele tiden, er det kroppen min sin reaksjon på at jeg har det ondt? uansett hvor mye jeg prøver å la vær å grine så klarer jeg det ikke! Jeg føler meg som et mindreverdig missfoster! Jeg føler meg helt aleine i denne stygge verden! Jeg vet ikke om jeg holder ut lengre! Jeg vil ikke inse at jeg har blitt voldtatt, det er så utrolig ekkelt, men samtidig så klarer jeg ikke å slutte å tenke på det! bildene kommer opp i hodet mitt uansett om jeg vil eller ikke! Jeg føler meg skikkelig svak! hvorfor kan ikke jeg være som alle andre, hvorfor måtte han ødelegge meg! 

Kommer jeg noen gang til å føle meg glad igjen? jeg tviler på det, for alt er så mørk og trist, kanskje hvis jeg velger å ikke leve lengre, kanskje alt blir mye bedre? vil gud ta i mot meg? vil jeg slippe all den smerten?

Hvis jeg dør, vil noen bry seg? vil noen grine? vil det komme mange i begravelsen min? Jeg har det så ondt akkurat nå, smerten er virkelig uutholdelig=( jeg ligger her å griner og ønsker at jeg aldri var blitt født=(

Kan du kjære dagbok ta vekk smerten min, bare for en liten stund slik at jeg kan få en pause? jeg er nødt til å sove nå, klokken er 03.24! Jeg håper at alle de hodepine tabbelettene som jeg tok i ste gjør slikt at jeg slipper å våkne igjen! jeg håper dette er siste gangen jeg trenger å skrive i deg, og jeg håper at alt vil bli bedre når jeg kommer til himmelen!

God natt kjære dagbok, takk for at du hører på meg=)

hilsen mindreverdig

Dette brevet reddet julen min

heisann alle sammen, jeg håper at dere har hatt en fin jul=)

jeg er så heldig å har verdens beste veninne, jeg fikk masse gaver av henne og på toppen av alt fikk jeg dette brevet:

Til *******

Du er et fantastisk menneske! Det har jeg alltid sagt og det kommer jeg alltid til å si.
Du kan ikke sammenlignes med noen andre! Du er unik, dyrebar og betyr alt for meg.

Du har vært gjennom noe av det verste som kan skje med et menneske, og dette har ført til en rekke av problemer i ettertid. men la meg få si at du takler det utrolig bra.
Du klarer å bevise gang etter gang at du er en utrolig sterk jente som ikke lar seg stoppe.

Fortsett med det, ikke la noen skyve deg ned i driten. Reis deg og skyv heller de ned i driten!

Etter det som skjedde, og du ble tvunget inn i en sykebil, var det verste som kunne skjedd deg. Det var det LAVESTE som kunne skjedd deg. Og du som alle andre, når det punktet i sitt liv. men nå kjære *******, kan det bare bli bedre.

Du har utviklet deg mye siden du ble innlagt, og du klarer å se litt positivt på saker og ting, og du har sluttet å dømme mennesker, og du har blitt mye mer voksen og vet hva du vil.

Bare det er en fantastisk begynnelse!

Jeg vet at du kommer til å gjøre det stort i livet. bare fortsett med å bli bedre. Du er på god vei!

Jeg vil takke deg for et fantastisk år, du har vært der for meg i tykt og tynt, jeg skylder deg hele verden.
Når ingen andre stiller opp, var du rett på sak med en gang! Du er fantastisk den beste vennen en kunne ønsket seg.

Jeg håper jeg har vært der for deg og, for det vil jeg.. for evig og alltid:)

Du fortjener alt du vil ha OG MER!

Jeg elsker deg virkelig *******

God jul!=)

Klem ********


Jeg må bare takke deg for dette utrolig fine brevet min kjære beste veninne, du reddet virkelig julen min!
Du er et fantastisk menneske, og du skal vite at du har vært en utrolig god støtte for meg.

Uten deg vet jeg ikke hvor jeg hadde vært! DU ER FANTASTISK

Gleder meg til å være med deg på nyttårsaften=)

Klem mindreverdig

Tvilen er min fiende

nå sitter jeg inne på bade
og vurderer om jeg med livet skal ta hade
Jeg orker ikke leve
jeg er lei av å alltid måtte streve

alle rundt meg smiler og ler
men sorgen i hjertet mitt er det eneste jeg ser
jeg prøver å være positiv og smile
men det eneste jeg klarer er på meg selv å tvile

Tvile på at jeg vil klare dette
tvile på at livet mitt engang vil bli bra

Tvilen er min fiende
håpløsheten er min frykt
livet har bare blitt en plikt

Jeg er lei av å ikke ha det bra
jeg håper voldtektsmannen til helvette skal dra

hvorfor kan ikke alt være like bra
som det en gang var?

Jeg gleder meg til noe, for første gang på lenge

heisann alle sammen.

nå nermer det seg jul, og jeg gleder meg faktisk=) skal feire denne julen hos min mormor og morfar sammen med hele familien min. dette er noe jeg virkelig ser frem til.

Det er utrolig godt å kjenne på den følelsen av at man gleder seg til noe. jeg kan ikke huske sist jeg hadde denne følelsen=)

Jeg har det bedre nå enn jeg har hatt det på lenge, etter den siste innleggelsen har ting blitt bedre, jeg tror det er fordi jeg fikk snakket en del om ting som har skjedd.

Selv om jeg er langt i fra helt bra, så føler jeg at jeg har tatt et steg i riktig retning for å få det bra!

Selv om alt føles helt håpløst til tider, så har jeg et lite håp om at jeg en dag skal få det helt bra igjen!

håper dere får en stårlende dag alle sammen=)

klem fra mindreverdig

jeg har lært mye, av en vonde opplevelse

jeg skulle ønske av hele mitt hjertet at jeg hadde sluppet å bli voldtatt. men siden jeg først er blitt det og ikke kan gjøre noen ting for å endre på det, så har jeg bestemt meg for å prøve å finne noe positivt etter den vonde opplevelsen.

Jeg har tenkt mye på dette, og uansett hvor mye jeg har vridd og vendt på det så har jeg bare kommet på negative ting.

Men i dag når jeg våknet så kom jeg på noen positive ting.

Jeg har fått en livserfaring som ikke mange andre har, og jeg har funnet ut hvor skjørt livet kan være.

De fleste ungdommer på min alder går ut på byn og drikker seg full, jeg har lært meg at det er viktig å ta vare på vennene sine, jeg sitter mer pris på å ha en koselig kveld hjemme hos en og snakke og virkelig føle at du er med vennene dine, og jeg har funnet ut hvem mine virkelige venner er-

Før når jeg ikke viste bedre, så dømte jeg folk etter hvordan de kledde seg og så ut. men etter at jeg har vært en del innlagt på psykiatrisk avdeling, så har jeg lært at vi mennesker er like. det har ingenting å si hvordan du kler deg eller hvordan du ser ut. det er det indre som teller. dette lærte jeg forrige gang jeg var innlagt, det var en gutt der inne med rosa hanekam og kledde seg annerledes enn de andre. jeg tenkte ojsann med en gang jeg så han.

men så begynte jeg å snakke med han, jeg ble overasket over hvor normal han var. han var skikkelig grei. så jeg har lært at jeg skal ikke dømme folk før jeg virkelig kjenner dem!

hilsen mindreverdig

Sinne tar overhånd

nå sitter jeg her, har egentlig hatt en fin dag. har vært på cafè med noen veninner koselig!

Men når jeg kom hjem så begynte jeg selvfølgelig å krangle med mamma.
Det var virkelig det jeg ikke trengte.

Jeg har så mye sinne inni meg, så når jeg først blir sur så er det vanskelig å kontrolere meg selv.
jeg sitter her og tårene renner, jeg har lyst å gå ut å slå noen, jeg er så utrolig sint!

Det var ikke noe stort vi kranglet over, men jeg bare klarer ikke å bli kjeftet på når jeg ikke har det noe bra. for da blir alt mye verre for meg!

Beklager et dårling innlegg, men måtte bare få det ut!

Hilsen mindreverdig

den psykiatriske innleggelsen har hjulpet meg

Heisann alle sammen=)

Nå er jeg blitt utskrevet fra den psykiatriske avdelingen og jeg føler meg bedre enn på lenge.

Jeg har hatt et fint opphold, jeg må bare si det en gang til: For noen fantastiske mennesker som jobber på slike avdelinger, det er helt utrolig! Jeg har fått veldig god kontakt med de ansatte siden det er tredje gang jeg er innlagt på den samme avdelingen!

Jeg skal ha en ny innleggelse i Januar og jeg gleder meg allerede!

håper alle dere har det fint

Klem fra en fornøyd mindreverdig