Vedrørende T******

Diagnose: PTSD. suicidfare (kronisk forhøyet, med opplevd forverring)

Pasient forutsettes kjent; hun har regelmessig poliklinisk oppfølging hos u.t ,
Regel messig opphold på K****** (neste planlagte opphold er den 13.09)
Treningsavtaler med fysioterapaut og skal til vurderingsopphold på Modum i uke 41.
Hun har kompleks PTSD, med dissossiasjon, flashbacks og hun hører devaluerende stemme.

Gjennom det siste året vist gradvis bedring på noen områder; kan gi tydeligere beskjed/
fortelle om egen situasjon bla. I sommer har hun rapportert bedring ved at hun har kjent seg gladere, og at hun har vært mindre plaget med «stemmen». Fremstod som bedret med lavere beck-score enn tidligere (dog score på 36 poeng) ved forrige konsultasjon den 26.08. hadde hun nylig retunert fra sydenopphold med foreldre. Hadde det bra etter konsultasjonen, gikk tur med venninne. Etterpå har hun blitt tiltakende dårlig ,ved søvnvansker, tiltakende flashbacks og stemmen er mer tilstedet. Opplever det som om medisinene ikke virker lengre. Hun mener det kan ha sammenheng med at hun har sovet aleine en natt. Kommer i dag forsinket til time, og jeg vuderer innleggelse med en gang. Hun har kjent seg på nippet til å skulle begå suicid de siste dagene, og hun trenger ivaretakelse på k***** i denne fasen, redd hun skal gi etter for suicidale impulser. U.t. velger jeg å kontakte K**** for ØH-innleggelse, hvilket aksepteres.

T***** er tidligere, ved flere anledninger, vurdert til å ha en vedvarende forhøyet risiko for suicid. Når jeg velger innleggelse, vurderes denne som ytteligere forhøyet, slik at hun har behov av et stabiliserende opphold på K*****, med sikte på en viss reduksjon av risiko.

Vennlig hilsen
Psykiater