Jeg kan ikke tro at det er meg!

God kveld engler!

i dag hadde jeg en fra den psykiatriske avdelingen med meg til samtale, på det kurset jeg går på.

Dette var mye vanskeligere for meg enn jeg hadde trodd!
Hun som var med meg begynte å fortelle, og jeg kjente jeg ble knust på innsiden.
Etter at hun hadde fortalt en del, satt jeg å tenkte, Herregud er det virkelig meg hun snakker om?

Hun fortalte at jeg hadde blitt voldtatt, at jeg gjennopplever denne hendelsen mange ganger daglig. At jeg hører en stemme inni hodet mitt, at jeg dissosierer mye, og at jeg noen ganger forsvinner helt fra denne verden. At jeg er veldig deprimert, og sliter med mye angst. At jeg i perioder slutter å spise, og i andre perioder så spiser jeg alt jeg ser. At jeg til tider er veldig sucidal og at jeg har prøvd å ta livet av meg selv. Det var mye mer som ble sagt under denne samtalen for den varte i en time, men dette er kort oppsumert.

Når jeg leser den beskrivelsen av meg selv, så tenker jeg, Dette kan ikke være meg!
Dette er en beskrivelse av en person med alvorlige psykiske lidelser. Det er en beskrivelse av en veldig syk person!
Og jeg kan ikke tro at dette er meg! for jeg er ikke sånn!

Er dette virkelig den jeg har blitt =( ?

-Mindreverdig-
❤

Hvordan kan jeg ta selvmord?

Det var det spørsmålet jeg fikk av en 13år gammel jente når jeg logget meg på msn.

Det er helt grusomt, hvor tidelig slike tanker kan komme, det gjør meg utrolig vondt å vite at en 13år gammel jente sitter å prøve å finne ut hvordan hun kan ta sitt eget liv!
Desverre kommer slike tanker tideligere og tideligere. Hvorfor? nei det vet jeg faktisk ikke.

Men det er noe jeg syntes er utrolig trist!
En jente på 13 år skal ikke gå rundt å lure på hvordan hun skal ta livet av seg selv.
Ikke at noen andre heller skal gjøre det, men jeg syntes at jenter i så ung alder bør kunne leve livet uten store bekymringer!

Jeg fikk angst da jeg var 12-13 men jeg tenkte aldri på selvmord. de tankene kom ikke hos meg før jeg akkurat var blitt 16!
Det gjør så utrolig vondt å ha slike tanker, jeg blir selv helt utslitt!

 

-Mindreverdig-
❤

livet er tilfeldig

❤

Det er ganske utrolig, hvor tilfeldig livet egentlig er.
Jeg lurer på hvordan livet mitt hadde vært om jeg ikke flyttet når jeg var 7år
Det er ganske rart å tenke på at alt faktisk kunne vært annerledes.

Men for å være helt ærlig så er jeg ganske fornøyd med livet slik det er, jeg kunne selvfølgelig unngått voldtekten og sånt, men samtidig så har jeg blitt kjent med herlige mennesker fordi det skjedde.

Hvis jeg ikke hadde flyttet, hadde jeg aldri hatt den nydelige kjæresten jeg har nå, kanskje ikke hunden min, eller noen av de fantastiske vennene mine.
Så det er noe å tenke over, hvor tilfeldig livet faktisk er, og selvom det skjer jævlige ting i alle våres liv, så lurer jeg på om du ville vært det foruten? selvfølgelig vill man være det for uten, men tenk på alle de menneskene vi er blitt kjent med på grunn av slike hendelser?

ville du endret noe i livet ditt hvis du kunne?

 

-Mindreverdig-
❤

Avslag på psykiatrisk innleggelse!

F43.1 PTSD, Kompleks type
F33.1 Tilbakevendene depressiv lidelse

Vurdering/Konklusjon
Pasienten er motivert for behandlingen i traumeavdelingen på *******, hennes målsetning med behandlingen er å bli frisk, å bli en den livsglade jenten igjen. Bli kvitt alle gjennopplevelsene og stemmene i hodet, hun vil kontrollere sitt eget liv. Har tro på at innleggelse over lengre tid vil gi henne tryggheten hun trenger for å kunne snakke om problemene sine.

Konklusjon
Pasienten vurderes her og nå å ha en sannsynlig alvorlig dissosiativ problematikk og å være i traumeavdelingens målgruppe

Etter fellesvurdering ble konkludert at pasienten per dags dato ikke tilfredsstiller kriteriene for et opphold i traumeavdelingen. slik ***** fremstår mener vi at det intense/åpnende arbeidet i en traumegruppe vil bli for tøft for henne og at i verste fall kan bli til mer skade en hjelp.

Anbefalinger
vi anbefaler at pasienten fortsetter med individual terapi med fokus på bearbeiding av sine traumeminner.

 

 

Jeg ble selvfølgelig lei meg når jeg fikk dette brevet, fordi jeg selv hadde trodd at jeg ville fått det bedre med en langvarig innleggelse på en traumeavdeling, Det er jo bra at jeg er i deres målgruppe, men det hjelper jo ikke det når de mener at jeg ikke er sterk nok til å takle presset.

Jeg skal være ærlig og si at jeg så på denne innleggelsen som en siste utvei, og når avslaget er kommet føler jeg at jeg har mistet håpet. Det gjør faktisk vondt å bli avslått uansett av hvem, hvor og hva. det å bli avslått er aldri en god følelse.

-Mindreverdig-
❤