Da hun fylte 5 år, det var da alt begynte!
Hjemmet hun bodde i var ikke trygt og god lengre.
Foreldrene var blitt forandret, forandret fra engler til monstre
I en alder av 5 år kom det første slaget, det første blåmerke som kom til synet på magen.
Hun gikk i barnehagen, ingen forstod hvorfor hun ikke ville leke med de andre barna,
Ingen forstod hvorfor hun var den eneste som smilte når foreldrene gikk sin vei.
Ingen forstod at grunnen til at hun gren var fordi hun var livredd for å dra hjem.
Jenten som før hadde vært en solstråle var blitt forandret til noe trist.
De eneste gangene denne jenten smilte var når foreldrene skulle dra.
Faren hennes orket ikke mer, så da hun var 7år tok han selvmord.
Det var hun som fant han, hun så sin egen far henge og dingle i trappeoppgangen.
Nå var hun aleine med moren, og det var hun som var monsteret.
Faren hadde aldri skadet sin datter, han elsket henne mer enn alt!
Grunnen til at han tok selvmord var fordi han ikke orket konen sin, han hadde ikke samvittighet til å se på at hun slo sin egen datter!
Etter farens død kom slagene oftere, i en alder av 8 år, så kom sparkingen, klypingen og bitingen inn i bildet.
Jenta var skam banket, men hun turde ikke fortelle dette til noen.
Hun ble nektet og være med venner, hun måtte komme hjem rett etter skolen, hvis ikke så ble hun banket enda mer.
Hun turde ikke å gjøre annet enn å lye!
Jenten gren og vred seg i smerter hver kveld, moren hørte dette, men det hun gjorde var å gå inn og spytte på datteren sin og fortelle henne at hun ikke var verdt noen ting og at hun fortjente det.
Årene gikk og først i en alder av 17 år tok hun selv kontakt med barnevernet.
Hun kom i et fosterhjem, og bodde på lukket adresse…
Jenta sliter fortsatt og forstår ikke at noen vill henne godt!
Men hun blir heldigvis ikke slått lengre! Og hun har troen på at alt en dag kan bli bra!
Historie skrevet av mindreverdig
mindreverdig 