Jeg gråter mine modige tårer her jeg sitter

Jeg var med ex kjæresten min i går, jeg var sammen med han i nesten 4 år, denne gutten har vært nærmere meg enn noen andre, han var der for meg dag og natt i nesten 4 år

Vi har opplevd mye fint, men også veldig mye vondt, vi har gått igjennom noe som ingen andre vil forstå, den smerten og all den lidelsen…
jeg kjenner en klump i halsen når jeg kommer inn på dette temaet

I går fikk vi snakket skikkelig sammen for første gang på nesten 6 år,
problemet når vi var sammen var at jeg ikke klarte å snakke og sette ord på følelsene mine, men i går klarte jeg det

Vi snakket om ting som hadde skjedd og hvor mye bedre jeg var blitt
Men det var noe han sa som satte veldig dype spor i meg

Han sa:
det kom til et punkt der jeg ærlig skal innrømme at jeg ikke lengre trodde du kunne overleve dette
Jeg var sikker på at livet ditt skulle ta slutt, så jeg trakk meg bevisst unna og prøvde å bli mindre glad i deg,
slik at jeg skulle klare å takle livet når du døde.

Han ser på meg med tårer i øynene og sier:
jeg var sikker på at du kom til å dø i hendene mine, og jeg kunne ikke gjort noe for å redde deg

Det er vondt å høre sannheten på den måten, all den smerten og lidelsen en gutt som ikke var fylt 18 måtte gjennomgå

Vi gikk begge to glipp av vår ungdomstid, jeg valgte det ikke, men han valgt å gi slipp på sin ungdomstid for å redde meg

Vi to delte noe som ingen andre kan forstå, det var meg og deg mot verden, du så hele meg og du stod ved min side igjennom alt, og fortsatt den dag i dag så er du der for meg

Jeg er lykkelig på dine vegne at du har fått deg kjæreste, jeg unner deg alt godt i verden,
jeg er bare evig takk nemlig for at du alltid vil være en del av mitt liv!

Tusen takk ❤

– Mindreverdig –

Jeg har det bra, jeg tror i allefall jeg har det bra
Den siste tiden har jeg dyttet vekk tanker og følelser, jeg har sperret de ut av livet mitt, jeg vil ikke ha dem

Jeg kjenner ikke etter hva kroppen trenger, jeg bare fortsetter i mitt høye tempo

Men det er i slike stunder som nå, når jeg sitter helt stille for meg selv at jeg kjenner alt det vonde komme tilbake,
Jeg vet at jeg burde ta mer vare på meg selv enn det jeg gjør nå, men jeg vil ikke ha det vondt

Det er akkurat som om jeg blir en annen person, den Flinke jenten, den som klarer alt og er vellykket, den som tar initiativet til nye prosjekter, og jobber både natt og dag

men jeg glemmer den sårbare meg, den som trenger omsorg og kjærlighet, den lille jenten som trenger bekreftelse på at hun er god nok som hun er

jeg dropper psykolog og psykiater timer, jeg dropper psykiatri tjenesten, jeg avlyser alle avtalene mine, for jeg vil ikke at det skal være en del av livet mitt
Men jeg vet at jeg kommer til å gå på en kjempe smell, for det er umulig å holde følge med meg selv

en ting som er veldig tydlig og som jeg selv legger merke til, er at jeg glemmer å dusje, jeg har så mye oppi hodet mitt at jeg glemmer det, plutselig slik som nå så kommer jeg på, shit hvortid dusjet jeg sist?
Jeg føler meg plutselig veldig skitten og hopper i dusjen med en gang, også begynne tankene å rulle, herregud har jeg gått ute blandt folk slik som dette? Hva vil folk tenke og syntes?

jeg må huske å ta vare på meg selv, jeg trenger at jeg tar vare på meg selv 
Jeg må skjepe meg, jeg må se virkeligheten i øynene og slutte å skyve den vekk

– Mindreverdig – 

2012 har vært det året jeg har gjort mest fremgang
2012 var et år jeg ikke trodde jeg skulle klare å komme meg igjennom

Det går ikke ann å oppsumere et helt år i et blogg innlegg, det har vært vondt, men viktigst av alt, jeg er her enda

2012 var året jeg åpnet opp og innså at jeg bar på noen mørke hemmligheter
Jeg klarte ikke lengre å skyve vekk smerten, det gjorde for vondt, jeg sluttet å fungere

Jeg har vært så dårlig i perioder dette året at det er et under at jeg fortsatt er her
Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle dø, denne gangen sa jeg det ikke til noen, for jeg ønsket ikke å bli reddet, jeg ville bare dø, forsvinne langt vekk fra dette smerte helvette

men det var ikke min tur til å reise til himmelen, 2012 var ikke det årstallet som skulle stå på gravsteinen min

For meg så svinger det veldig, jeg har noen lyspunkter inni mellom som hjelper meg i kampen om å holde ut, jeg har en fantastisk familie og nydelig venner som er der for meg, de har troen på at jeg skal komme meg igjennom dette

Selv er jeg ikke sikker på om jeg er sterk nok, for hvor mye tåler egentlig et menneske?
Jeg ser tydeligere og tydeligere  hva som skjedde med meg da jeg var 9år, en hvit liten barnekropp, nyskjerrig på verden og naiv
Hvorfor var det ingen som så?

Voldtatt og seksuellt misbrukt, fratatt friheten til å bestemme over sitt eget liv

Jeg skal reise meg igjen, jeg lover dere trofaste lesere at jeg skal reise meg igjen, jeg vil ikke bli sett på som et offer, jeg vil være et forbilde som viser at det er fullt mulig å få det bra

Men jeg trenger hjelp og støtte, jeg trenger at noen holder meg fast, når jeg selv mister kontrollen, jeg trenger av og til en pause og la noen andre ta over styringen, jeg trenger å føle at jeg er bra nok som jeg er og at jeg er verdt noe for andre mennesker og for meg selv

mange lager seg nyttårs forsettere, dette sluttet jeg med for lenge siden, målet mitt er at jeg skal overleve 2013 også
 

Jeg skal kjempe meg igjennom et nytt år, jeg skal ikke la de som har gjort meg vondt vinne
Jeg er for god til det

Jeg får veldig god hjelp av støtte apparatet rundt meg, de hjelper meg til å stå i mot de værste stormene
Men det eneste de kan gjøre er å følge meg på veien, for den største jobben må jeg gjøre selv…

Jeg skal fortsette å ta ett skritt om gangen, jeg skal vise at det er mulig å få et godt liv med en psykiatrisk diagnose
Seksuellt misbruk, voldtekt, tvangs innleggelser, sorgen over å miste noen som har forlatt denne verden, smerte, hat, hallusinasjoner og uvirkelighet
Dette skal ikke få ødelegge meg…

– Mindreverdig –

Mine tanker går i dag ut til dem som blir hindret i å feire jul med sine kjære på grunn av en tvangs paragraf
Jeg skal være ærlig og si at det gjør meg vondt å vite at det sitter mennesker rundt om som ville gjort alt for å få feire jul med familie og venner, men som av en eller annen grunn, sitter innelåst på en kald og deprimerende avdeling…

Heldigvis er jeg ikke en av dem, jeg skal nyte julen med min elskverdige familie
Ønsker dere alle der ute en riktig god jul, uansett hvilken situasjon du er i ❤

– Mindreverdig – 

Det var vondere å komme hjem enn jeg trodde, det ligger smerte i denne byen, i dette huset, i dette rommet
Behovet for å flykte er stort, jeg vil bare vekk 

Jeg har hatt en helt fantastisk ferie, jeg har funnet igjen krefter og motivasjon til å fortsette denne kampen
Dette krever mange krefter, det gjør vondt for meg og holde ut, men slike lyspunkter som jeg opplevde på ferien motiverer meg til å fortsette

Men da jeg kom hjem, kom slagene i trynet en etter en, det som gjorde mest vondt var dette brevet:

 

– Mindreverdig – 

Det er vondt å bare være til,
jeg sier til meg selv at dette bare er en periode og at det vil gå over, men jeg klarer ikke å tro på mine egne ord lengre

Smertefullt virkelig smertefullt

Time for time, minutt for minutt…
Jeg kjemper nå min livskamp for å klare å overleve og jeg trenger all den støtte jeg kan få…

– Mindreverdig – 

 

Nå er jeg på det punktet at de rundt med hadde forstått hvis jeg hadde gitt opp
Det er ikke lengre menneskelig å gjennomgå den smerten jeg blir utsatt for på alle plan, de rundt meg er enig med meg når jeg sier at dette bare er for mye, de er helt enig, det er alt for mye

Når jeg i dag i tilegg fikk kjøreforbud, kom sammenbruddet
Det var det SISTE jeg trengte, det å kjøre meg en bil tur, har vært min flukt, sitte meg i bilen og bare skru musikken opp og være aleine har vært det som har holdt meg i livet!

Det ble et hard spark mot meg når jeg allerede ligger nede, jeg blir så frustrert og lei meg, hva galt har jeg gjort mot verden for å fortjene dette?

Det endte med at mamma måtte komme å hente en helt sammen knust jente, da psykologen min mente at det ikke var trygt å la meg dra aleine
Jeg er totalt ulykkelig her jeg sitter, dette går ikke bare utover meg men de rundt meg også

I går gikk mamma med på at jeg tok en liten overdose, for at jeg skulle få en god natts søvn
Og når hun oppfordrer meg til å ta mange flere piller en jeg egentlig skal, da er det sykt!

Alt dette er bare alt for sykt!

Jeg sitter å diskuterer med mine foreldre om jeg bør blande piller og alkehol, for å kunne få sove Og de mener at det er en god idè

Det er kommet til et sykt punkt, der ingen vet hva vi skal gjøre, legene, psykologene alle sitter i hver sine hjem og prøver å tenke ut noe som kan hjelpe
Vi skal samles alle sammen om noen dager for å drøfte og diskutere

Jeg er blitt oppfordret til å forlate landet, komme meg vekk og se om jeg klarer å få noen gode dager
Så jeg reiser vekk om litt under 1 uke 

Hvis jeg overlever dette, så er det et mirakel
Og hvis jeg overlever dette, vil ingenting kunne knuse meg igjen
For da beviser jeg en styrke som ingen trodde var mulig 

– Mindreverdig –

Hvordan i helvette er det mulig å ha så sinnsykte humørsvigninger?
Er det mennesklig, dette er bare jævlig sykt, alt for inn i helvette forbanna jævlig sykt, 

Jeg merker på meg at nå er det like før jeg erklerer meg seg GAL

Jeg gidder faen ikke å sitte her å skrive innlegg på innlegg også slette dem fordi jeg må tenke på «hvem som kan lese dette»
Til helvette med dere alle sammen

Jeg kjenner faen ikke igjen meg selv, hvor er jeg blitt av?
Kan noen stoppe opp tiden og finne meg?

Helvettes jævla verden, hvorfor eksisterer egentlig mennesker, hva er vitsen med å ha et liv, man skal jo bare gå rundt og prøve å være «perfekt» virke lykkelig slik at andre skal se hvor bra du har det BULLSHIT, alle mennesker er noen forbannade egoistiske idioter, dere tenker bare på dere selv, så slutt å lyg for dere selv!

Dere er patetiske, hva faen er egentlig vitsen
Hvorfor skal vi egentlig bry oss, alle kommer jo til å dø en dag uansett, hvorfor skal du bygge opp hele livet ditt på en løgn for så å dø ulykkelig!
Det er jo ikke noen som har klart å overleve livet enda, og det vil aldri skje!

INNSE det alt dette er bortkastet, JÆVLIG bortkastet! 

Tenk på alt det positive! Ja gjør det! JÆVLIG mye positivt å tenke på!
MENNESKER dør hver jævla dag, det er sult og krig, mennesker lider, og alt det egentlig fokuseres på er Penger

ER dere helt idiot! Disse pengene vil ikke være verdt en jævla dritt om 100år for da er du DØD! akkurat som alle andre
Så slutt å oppfør deg som om du er så jævlig perfekt, og har et lykkelig liv, for det finnes ikke, det er løgn!
Du lager deg det du tror er det perfektet livet, men du innser til slutt at du ikke har det så jævlig bra alikevell!!!

Så jævlig meningsløst!
SÅ jævlig bortkastet!!! 

Dritt verden, dritt mennesker, jeg hater dere alle sammen
ÆÆÆÆÆÆ helvette!