26.09.2013

Når du blir så syk at du ikke vet ditt eget beste,

Jeg har vært inne i en veldig vanskelig periode nå, der jeg selv ikke forstod hvor alvorlig syk jeg var. teamet mitt så fare signalene og bestemte at jeg skulle legges inn.

Jeg følte meg fin, følte at jeg hadde full kontroll. De rundt meg delte ikke det samme synet som meg, de så fare singnalene på lang avstand. De har lenge hintet frempå at en innleggelse hadde vært lurt, men jeg har sagt nei før de har fullført setningen. Men denne gangen klarte de på en eller annen merkelig måte å få meg til å godta en innleggelse som skulle vare i 3 dager. Da 3 dager var gått stod jeg klar med baggen og skulle hjem, de følgte meg inn igjen på rommet og sa at jeg ikke skulle hjem i dag likevel. jeg kjente sinne boblet

Dikt: Et hjerte som blør…

Et hjerte som blør
Følelser som sier: det er nå du dør
Smerten er så stor
At den ikke kan beskrives med ord
Du kjemper og strever
Men du føler ikke at du lever
Du klamrer deg til håpet
Når begeret fylles med en siste dråpe
Troen er det siste du har
Når den forsvinner, er det du som drar

-Mindreverdig-

22.09.2013

Jeg har det alt for vondt for tiden, de sier at det vil gå over, men at jeg nå er inni i den tøffeste delen av traume behandlingen. jeg visste at dette ville bli tøft, men ikke så tøft. Det er en grunn til at jeg har fortrengt all driten og måtte lage meg en indre verden for å klare å overleve. Det å stadig huske nye ting er helt jævlig, jeg hadde glemt hvor ekkel og brutal denne gammle mannen faktisk var

Kjærligheten som en gang var…

Kjærligheten som en gang var til stedet er borte
Lykken jeg følte i noen sekunder har druknet
For første gang er jeg alene i den mørke kjelleren!
Denne gangen skal aldri noen slippe inn.
Tilliten vil jeg aldri la noen andre passe på igjen. 
Fordi: jeg vet at jeg tar bedre vare på den selv.

 

Jeg har behov for å skrive og dele i kveld, har valgt å fjerne passordet, da jeg ikke lengre føler meg så sårbar

-Mindreverdig-

Dikt: Du misbrukte et barn

Ensom og forlatt
Inn i en annen verden jeg har dratt
En verden som bare jeg kan se
Det er vanskelig å ikke ha noen å dele den med

Jeg valgte å dra
Forsøkte bare å få det bra
En indre verden bare jeg visste om
Der ingen kunne skade meg og være ond

 

Virkeligheten var for smertefull
Du puttet alt du fant inn i et ubrukt hull
Jeg var så tynn og liten
Du var voksen og skulle være bedre viten

 

Du sa at alt ville ordne seg
Så lenge jeg fulgte instruksene fra deg
Hvordan kunne jeg egentlig tro
At du gjorde dette for å være god?

 

Du misbrukte et barn
Som gav deg kjærlighet og holdt deg varm
De eneste ordene du sa
Var at alt kom til å bli bra

 

Du visste at du snart skulle dø
Hvorfor lot du mitt barnehjerte blø?
Du var gammel og sliten
Nå hviler du, og jeg sitter igjen med driten.

 

Ensom og forlatt
Inn i en annen verden jeg har dratt
En verden som bare jeg kan se
Det er vanskelig å ikke ha noen å dele den med

 

-Mindreverdig –

20.09.2013

Jeg ble etter litt overtalelse med på å bli innlagt, men det skulle bare være for noen få dager. For jeg sa tydelig og klart fra at jeg ville klare meg selv. Da det hadde gått 4 dager, pakket jeg baggen min og var klar for å dra hjem. Jeg ble stoppet på vei ut av rommet, med beskjed om at jeg ikke skulle hjem denne dagen. De sa at de hadde forlenget oppholdet noen dager. Noen dager gikk og ingenting skjedde. Jeg kjente jeg begynte å bli sur, jeg gikk til teamet mitt og sa at jeg hadde vært innlagt lenge nok, og at jeg ville hjem. Sykepleieren tok meg i hånden og fulgte meg inn på rommet, hun ba meg om å sitte meg ned for det var noe hun måtte fortelle meg.

Hun sa: Det er ikke lengre du som bestemmer når du skal hjem. Hvis du skriver deg ut så blir du overført til tvang og lukket avdeling.

Ett ord: Panikk. Jeg trodde aldri jeg kunne føle meg så fanget på en åpen avdeling. Dette er faktisk helt grusomt,

Innlagt ikke frivillig men heller ikke på tvang, Hva er jeg da?

Four Letters…

Ordet Skam har fire bokstaver…

 

fire bokstaver som skal beskrive hvordan det føles å miste friheten over eget liv, hvordan det føles å bli seksuelt misbrukt i 5 år og hvordan det er å stå der naken og sårbar å gjøre det noen andre ber deg om, selv om du innerst inne vet at det er feil.

 

Naiv til en brutal verden. Fire bokstaver skal dekke over 14 år av et liv, et liv som du aldri ba om å få, et liv du føler du har mislykkes i å leve. For hvordan kan jeg sitte her å være lei meg for noe som skjedde for 10 år siden? Jeg har jo bare dette ene livet, jeg bør jo nyte det, for det er ikke alle som er like heldig og får muligheten til å leve. Skam over at jeg kaster vekk noe som andre ville gjort alt for å få.

 

Fire bokstaver som skal beskrive hvorfor jeg ønsker å dø. Hvordan skal fire bokstaver trøste dem som er igjen om jeg velger døden? Fire bokstaver er ikke dekkende nok for dem som sitter igjen. Men fire bokstaver er heller ikke nok for å dekke det som for meg er vondt. Fire små bokstaver som egentlig ikke gir noen mening. Hvor er egentlig de ordene som kan beskrive hvordan det er å være meg?

 

– Mindreverdig –

Ressursene strekker ikke lengre til

For første gang har jeg fått slengt i trynet at Ressursene ikke strekker til. Det var den beskjeden jeg fikk i dag, det var ikke overlegen sine ord, heller ikke teamet mitt, men en utenforstående leder som har ansvaret for tall og regnskap. Lederen ga Teamet og overlegen klar beskjed om at ressursene ikke lengre strakk til. Disse fantastiske menneskene som virkelig ønsker og vil hjelpe meg, får ikke lov fordi verdens rikeste land ikke har ressurser til det.

 

Men så tenker jeg meg om, Hva er det egentlig denne lederen tenker med? H*n sier at ressursene ikke strekker til så vi må kutte et tilbud, han tenker så kortsiktig at jeg nesten blir sjokkert. H*n velger å kutte et tilbud noe som kanskje virker lurt akkurat her å nå, men resultatet av dette fører med seg at jeg blir inni dette systemet mye lengre enn jeg hadde trengt, det gjør slik at behandlings prosessen min tar lengre tid. Tar ikke dette mye ressurser egentlig? å ha meg psykisk syk i kanskje 1 år lengre enn jeg hadde trengt å være?

 

Så hvilke ressurser er det egentlig snakk om?

 

Jeg er ikke skuffet over teamet mitt, jeg er skuffet over at systemet svikter på noe som har hjulpet meg til å bli bedre.
For som teamet mitt sa: Du har gjort en utrolig stor fremgang på dette halve året.

 

– Mindreverdig –