En indre smerte så alt for stor
Jeg prøver å dele, men finner ikke ord
Prøver å skrive, for at andre skal forstå
hvorfor livet ble så vondt, at jeg valgte å gå

 

– Mindreverdig –

Ensom og forlatt
Inn i en annen verden jeg har dratt
En verden som bare jeg kan se
Det er vanskelig å ikke ha noen å dele den med

Jeg valgte å dra
Forsøkte bare å få det bra
En indre verden bare jeg visste om
Der ingen kunne skade meg og være ond

 

Virkeligheten var for smertefull
Du puttet alt du fant inn i et ubrukt hull
Jeg var så tynn og liten
Du var voksen og skulle være bedre viten

 

Du sa at alt ville ordne seg
Så lenge jeg fulgte instruksene fra deg
Hvordan kunne jeg egentlig tro
At du gjorde dette for å være god?

 

Du misbrukte et barn
Som gav deg kjærlighet og holdt deg varm
De eneste ordene du sa
Var at alt kom til å bli bra

 

Du visste at du snart skulle dø
Hvorfor lot du mitt barnehjerte blø?
Du var gammel og sliten
Nå hviler du, og jeg sitter igjen med driten.

 

Ensom og forlatt
Inn i en annen verden jeg har dratt
En verden som bare jeg kan se
Det er vanskelig å ikke ha noen å dele den med

 

-Mindreverdig –

Ødelagt og sviktet av den jeg trodde var god
Hvilke signaler var det jeg ikke forstod
Var jeg for naiv til denne verden
Og ikke forberedt på den lange ferden?

 

Hva gjorde jeg som var så feil
Jeg prøver å finne svarene i mitt eget speil
Jeg klarer ikke å forstå
Hvordan alt ble slik som det er nå

 

Smerter i hodet og smerter i min kropp
Jeg mener det virkelig når jeg sier stopp
Vær så snill å la meg være
Slutt å tenk på deg selv og din egen ære!

 

Slutt å ødelegg meg mer
Eller er det godt når synlige sår blir fler?
Jeg har det vondt nok med å bare være meg
Er ikke det godt nok for deg?

 

– Mindreverdig –

jeg føler egentlig at jeg holder på å miste meg selv, jeg føler jeg forsvinner ned i et svart hull, og jeg føler at jeg blir slukt av alt det triste.

Jeg føler ikke at jeg kjenner meg selv lengre, for jeg har forandre meg, men har jeg forandret meg til en jeg ikke kjenner?

Jeg tenker utrolig mye, på masse forskjellige ting, men en av de tingene jeg tenker mest på er, hvem er jeg egnetlig!

Men uansett hvor mye jeg tenker så finner jeg aldri en fasit på hvem jeg virkelig er!

Dette diktet er det vanskeligste jeg noen gang har skrevet, det har krevd mye av meg for å klare å sette ord på akkurat dette, så vær så snill les med respekt!!!

Jeg vil så gjerne smile og le
men akkurat nå er det bare sorg jeg kan se
du gjorde meg så mye vondt jeg ikke forstod
og det er det som gjør så vondt akkurat no

Jeg vil så gjerne hevne meg på deg
for de vonde sporene du satte i meg
men det vil aldri skje
for du fikk hvile i fred

Du var jo så snill og god
det var først når det var forsent at jeg forstod
at det du gjorde ikke var normalt
selv om jeg i en alder av 9 syntes det var rart

du fortjente ikke å dø
hvorfor fikk du slippe fri?
med bare gode ord folk hadde å si

Du misbrukte et barn
som bare ønsket kjærlighet og ville være varm
jeg føler meg så dum og naiv
som hjalp deg med å gjøre delene dine stiv

Hvorfor lot du meg ikke være
var det fordi du ville føle ære? 
hvordan syntes du det var
å se meg naken og så sårbar?

Jeg ville bare være en liten jente
ikke en som ga deg det du bestemte 

-Mindreverdig-

Kjære lille pike. – får jeg komme nær?
Jeg vet at du bærer på en sorg så tung og svær.
Så ensomt du har hatt det i alle disse år.
Jeg kunne ikke komme før. Jeg håper du forstår.

Kjære lille pike – jeg ser at du er redd.
Å, min lille venn – dette skulle ikke skjedd.

Du fikk ikke hjelp fra noe hold.
Du kunne ikke nevne ditt store stygge troll.
Hvor skulle du gå? Hvem ville vel tro
På noe du selv ikke forsto?

Alle de gangene du ble skremt
Av navnløse greier. Hvor er de gjemt?
Jeg vet at du slet med å overleve.
Holdt pusten – og drømte deg langt bort i stedet.

Kjære lille skrekkslagne pike.
Du ble som lammet og greide ikke skrike.
Kom, la meg løfte deg trygt opp på fanget.
Nå skal du slippe å streve og stange.

Fortell om din angst, din ensomme kamp.
Fortell hvorfor alt ble så trist og så trangt.

Det som er skjult gir oss smerter og plager.
Har ikke vi to hatt nok slike dager?
Kom, la oss gå ned i kjelleren sammen
Og finne ut hvor vi har dyttet bort skammen.

Jeg vet det er tøft å ta boksene fram.
Du har ingen skyld! Den ligge hos ham.
Hvor har du gjemt dem? – la meg få se.
Si, har du noe å åpne dem med?

Hva har vi glemt? – hva vil vi finne?
Hemmligheten er gjemt der inne.

Slutt å forsvare alt han har gjort.
Du har ingen plikt til å gjemme det bort.
Lojal har du vært så alt for lenge
Mens han slapp unna uten en flenge.

Det er lov å bli sint. Du har grunn til å gråte.
Sammen skal vi nok finne vår måte…

Å takle dette på
Men da blir vi nødt til å snakke om dette nå!

«dikt fra boken: vet du hva det koster? Konsekvenser av seksuelle overgrep»

Jeg endret slutten på diktet, så de to siste setningene er skrevet av meg.

-mindreverdig-

Jeg orker ikke dette mer
nedturene blir bare fler og fler
jeg er så sliten
av å drukne aleine i driten
jeg får ikke lengre puste
Det hjelper ikke at dere prøver å lufte
Dere vil aldri nå meg
ikke så lenge dere ser en annen vei
Slipp meg fri og la meg gå
Det er allerede for sent å nå meg igjen nå!

-skrevet av Mindreverdig-

Du kan si så mye du vil
Men jeg ønsker ikke lengre å være til
Det eneste jeg vil er å bli hørt
Jeg vil at du skal lese min historie og kanskje bli rørt
Dette er min sjangse til å forklare deg
At livet ble for tøft for meg

At det skulle ha en betydning det jeg skrev
At de rundt meg fikk se hvorfor livet var et strev
Hvor var alle når jeg trengte dem
Hvor ble det av en trøstende klem?

Du sa du skulle være med meg siden
Lite viste du at jeg kappløp med tiden

-mindreverdig-

Det har alltid vært oss
Nå triller tårene som en foss
Du og meg mot verden
Du var min følgesvenn på ferden

Jeg vil ikke at du skal forsvinne
Uansett så vil jeg oss alltid minne
Det har vært fint og godt
Det har vært supert og kjempe flott

Du er unik og god
Og vil i hjertet mitt alltid bo
Du er fortsatt viktig for meg
Og jeg håper jeg er det for deg

Nå skal vi skille lag
Jeg håper ikke at noen av oss vil bære nag
Hade gutten min
Det er trist at jeg ikke lengre er jenten din

-mindreverdig-

Sliten og lei
Vandrer jeg ensomt på dødens vei

Frykten for å dø, er ikke lengre der
For det er i himmelen jeg ønsker å være og ikke her…
Du ser kanskje en latter eller et smil
Men inni meg er det fortsatt en tvil
Tvil på om livet er det rette for meg
Eller om døden er den eneste utvei

Sliten og lei
Vandrer jeg ensomt på dødens vei

-mindreverdig-