Jeg kjempet så hardt
Minnene kommer, så blir alt svart
Det er vanskelig når minnene kommer
Fordi du ble aldri stilt til ansvar forann en dommer

Aleine står jeg med alt du gjorde
Det var min skyld fordi jeg var en hore
Det var i allefall det du sa
Du gjorde det nok for at du skulle føle deg bra

Nå blir jeg fortalt at det som skjedde aldri skulle skje
At det var ulovlig det du drev på med
Jeg var kun et barn, uskyldig og liten
Du som voksen skulle være bedre viten

Rettferdigheten jeg søker vil jeg aldri få
Jeg må godta fortiden og forstå at alt er over nå
Jeg hvisker til meg selv at jeg er trygg
Stemmen din sier skitten, feit og stygg.

Jeg kjemper fortsatt hardt
Minnene kommer, så blir alt svart
Jeg tviholder i alt det fine
Helt til du ødelegger med de vonde minnene dine.

En stor sorg bak et smil
Et skadet barn i en voksen kropp
Vil jeg noen gang føler meg bra nok?

– Mindreverdig –

Du ser på meg men du ser meg ikke
Øynene er fjern, jeg har forsvunnet inn i meg selv
Inn i en verden som er skummel og ensom
Men samtidig så kjent og trygg.
Det er slik jeg mestrer
Uforstålig for de fleste, men naturlig for meg

 

Det du ser er en skygge av den jeg en gang var
Utviklingen av mitt følelsesliv stoppet da jeg var 9 år
Samtidig som utsiden vokste seg stor på vanlig vis 

 

Når noen bryter seg inn i den trygge barne bobblen
Blir alt snudd opp ned
Du vet ikke lengre hva som er rett og galt
Og som barn gjør du det du tror er det rette
Nemlig å bære den smertefulle sannheten aleine

Ingen må noen gang få vite
For da vil grusomme ting skje
På innsiden ble all smerten gjemt
Det var for mye for et barn å ta inn 
Og automatisk skjedde det en splittelse
Den lille jenten gråt seg i søvn når ingen så
På dagtid så smilte hun og oppførte seg som alle andre

Verden ble et vondt sted å være
Fantasien og drømmene bygget opp en ny barne bobble
En bobble som bare var min, en bobble som ingen andre hadde tilgang til
Mitt fristed, et sted hvor jeg fant ro når alt var kaos

Barne bobblen redder meg fra døden, men hindrer meg i å leve…

-Mindreverdig- 

Det er på innsiden smerten sitter
Alle følelsene er fastlåst bak et gitter
Jeg kan ikke kjenne eller føle
Prøver jeg, kommer varsles brølet
Det er så uendelige mye smerte
Som er gjemt vekk et sted bak hjertet 

 

Jeg flykter selv om jeg ikke vil
Det er nok overlevelses strategien som slår til
Det er ikke jeg som bestemmer
Og de som gjør det er definitivt ikke mine venner
Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan
Men det er sterke krefter, som holder meg under vann

 

Det er ensomt å kjempe mot seg selv
For det er ingen på innsiden som vil meg vel
Ingen trøster når jeg er lei
Responsen er alltid «Hold kjeften på deg»
På utsiden er det ingen som kan se
Hva jeg på innsiden egentlig sliter med
Jeg smiler alltid og sier jeg har det bra
Når døden hvisker: «Det er på tide å dra»

 

 – Mindreverdig –

A kingdom of isolation and it looks like I’m the queen.
The wind is howling like the swirling storm inside.
Couldn’t keep it in, Heaven knows I tried.

Don’t let them in, don’t let them see,
Be the good girl you always had to be.
Conceal, don’t feel, don’t let them know.

-Disney – Frozen-

Jeg puster, jeg lever
Jeg er ikke død, men jeg svever
 

– Mindreverdig –

Jeg kjenner at varmen forsvinner
Det som kommer frem er vonde minner
Jeg orker ikke føle eller tenke
Jeg er fanget i fortidens lenke

Vonde ting et barn måtte gjøre
Med beskjed om at man alltid på de voksne skal høre
Et barn som gjorde så godt hun kunne
Burde hun ikke vært stolt og følt at hun hadde vunnet?

Det var for mye for et barn å ta inn
Derfor måtte hun fragmentere sitt sinn
Alt det vonde som hadde skjedd
Hun måtte ta seg sammen og ikke vise at hun var redd

Ingen måtte noen gang få vite hva han gjorde
Det var hennes skyld, hun var en hore
Ubetydlig, stygg og liten
Han fikk dø, og hun sitter igjen med dritten

Jeg kjenner at varmen forsvinner
Det som kommer frem er vonde minner
Jeg orker ikke føle eller tenke
Jeg er fanget i fortidens lenke

– Mindreverdig –

En pappa som smiler
men innerst i hjertet ser hun at han tviler
går det bra med deg jenten min?
du vet at jeg er utrolig stolt av å være pappaen din
hun lyger og sier at alt er bra
men sannheten er at hun fra denne jorden vil dra

En mamma som gråter
Sorgen og hulkene er alt som låter
hun ser jenten sin gå alene inn i en annen verden
hennes største ønske er å følge jenten sin på ferden
Men jenta nekter henne, hun ønsker ikke å såre noen
men sanheten er at hun har mistet troen

En store bror som lever livet og på alt det gode tror
han aner ingenting om at hans lille søster ønsker å forlate denne jord
en klem og et smil, han vet aldri når det sister kommer
for i livet hennes er han ingen dommer.

Jeg prøver så godt jeg kan

Å holde hodet over vann

Jeg blir dratt lengre og lengre ned

I det mørke dypet et sted
 
 

Jeg er redd og sliten

Sjansen for å overleve er liten

Men jeg nekter å gi opp

Jeg kjemper til pusten sier stopp
 
 

Hodet er nå under vann

Jeg prøver å svømme så godt jeg kan
Kreftene begynner å forsvinne

Det mørke dypet kjemper for å vinne
 
 

Jeg prøver å nå overflaten en siste gang

Jeg er for svak, har svelt for mye vann

Jeg ser at lyset forsvinner

Det mørke dypet markerer seg selv som vinner

– Mindreverdig –

Et hjerte som blør
Følelser som sier: det er nå du dør
Smerten er så stor
At den ikke kan beskrives med ord
Du kjemper og strever
Men du føler ikke at du lever
Du klamrer deg til håpet
Når begeret fylles med en siste dråpe
Troen er det siste du har
Når den forsvinner, er det du som drar

-Mindreverdig-

Kjærligheten som en gang var til stedet er borte
Lykken jeg følte i noen sekunder har druknet
For første gang er jeg alene i den mørke kjelleren!
Denne gangen skal aldri noen slippe inn.
Tilliten vil jeg aldri la noen andre passe på igjen. 
Fordi: jeg vet at jeg tar bedre vare på den selv.

 

Jeg har behov for å skrive og dele i kveld, har valgt å fjerne passordet, da jeg ikke lengre føler meg så sårbar

-Mindreverdig-