LYKKELIG

Hei alle vakre mennesker der ute<3

Jeg er LYKKELIG, endelig er jeg blitt utskrevet
det har vært en hard kamp i 3 lange måneder, men jeg har kjempet og jeg er ubeskrivelig stolt over meg selv

Jeg har kommet så utrolig langt på vei, jeg nyter hvert sekund av livet mitt akkurat nå
Bare det å ha muligheten til å gjøre akkurat det jeg selv ønsker å gjøre uten å ha noen som hele tiden skal passe på meg, det er rett og slett fantastisk

Jeg vil bare løpe og skrike av glede, jeg har ikke ord for hvor glad jeg er…

For første gang på snart 5 år føler jeg meg fri!

Jeg har insett at jeg har verdens beste familie, mamma og pappa har stilt opp for meg hver eneste dag og jeg vet at de er stolt av meg i dag, og det gleder meg enda mer<3

Eksen min har også vært helt fantastisk, og ikke minst vennene mine<3

Nå skal jeg ut å leve livet mitt og nyte det, så vi snakkes ❤

LIKEverdig-

hvordan ble jeg så ensom?

hvordan ble jeg så ensom?

jeg har verdens beste gutt, og verdens beste veninner og ikke minst verdens beste familie
Men alikevell føler jeg meg utrolig ensom, hvorfor?

jeg vet faktisk ikke, jeg har det vondt med meg selv…
Jeg ser meg selv i speilet og ser en feit , stygg og mindreverdig jente som ikke fortjener å ha det godt i livet…

Jeg hater meg selv for at jeg hele tiden skal være så sykt negativ, jeg vil ikke være negativ, jeg vil ikke at andre skal tro at alt jeg gjør er for oppmerksomhet. for hadde det vært opp til meg så hadde jeg råtnet aleine i helvette…

jeg blir flau over meg selv, for at jeg i det hele tatt kan tenke slike tanker.
Jeg blir lei meg for at jeg faktisk klarer å være så egoistisk og såre dem rundt meg…
Jeg vil ikke gjøre noen lei seg, men jeg vil heller ikke leve…

Men samtidig så er drømmen der, drømmen om at en dag skal mitt liv også bli bra, jeg skal våkne en morgen og tenke: YES endelig en ny dag, dette er herlig!

Kanskje jeg en dag ikke vil føle meg ensom lengre:) det hadde vært deilig:)

-Mindreverdig-

 

Jeg har det faktisk BRA:) det er så herlig å endelig kunne skrive det!

Jeg beklager å måtte skuffe noen av dere, men jeg kommer ikke til å legge ut bilde av meg igjen, i allefall ikke med det første=)
Men uansett så har det ikke noe å si hvordan jeg egentlig ser ut, for jeg sliter like mye psykisk selvom,
Jeg vil ikke at min blogg skal handle om den jenta jeg kan være, den falske jenta som smiler fordi hun er nødt.

Jeg vil være meg selv på denne bloggen skrive om mine oppturer og nedturer, være åpen og erlig, og fortelle om mine erfaringer på godt og vondt.

Jeg skriver rett fra hjertet, og det føler jeg ikke at jeg kunne gjort hvis jeg ikke var anonym, derfor er det veldig viktig for meg å forbli anonym. Det er grunnen til at jeg har fjernet bildene etter 5-10 minutter, fordi ingen skal kjenne meg igjen, og det håper og tror jeg at dere respekterer:)

I det siste har ting gått veldig bra:) jeg klarer meg godt for tiden.
Det har kanskje noe å gjøre med at jeg ser frem til å reise bort å besøke kjæresten min…

For meg har det alltid vært viktig å ha noe å se frem til, noe å kjempe mot. Jeg trenger å ha noe å se frem til, hvis ikke hadde jeg ikke klart å leve…

Så i morgen reiser jeg, jeg skal være vekke i nesten 3 uker:) jeg vet ikke hvor mye blogging det blir når jeg er der…
Men det skal bli utrolig godt å komme seg vekk litt, få noen andre omgivelser. og kanskje tankene blir litt mer positive:)

Uansett om jeg kommer til å opptadatere bloggen eller ikke, så skal dere vite at jeg har det faktisk BRA:)
Det er så godt å skrive det, Jeg har det bra, jeg har det bra, jeg har det bra:D
Det er en sinnsykt herlig følelse:)

Håper alle dere nydelige krigere der ute har det så bra som det er mulig å ha det ❤

Kommer i allefall til å savne dere ❤

-Mindreverdig-

Jeg overvant trangen til å dø!

hei mine engler ❤

Dagene går no egentlig bare forbi, vet ikke helt hvordan jeg klarer å komme meg igjennom dem…
På torsdag var jeg hos psykiateren min, fikk resept på alle medisinene mine,
Trangen til å ta en overdose var der, jeg ville bare vekk, forsvinne, dø…

jeg måtte virkelig kjempe mot meg selv og stemmen, for å ikke ta alle tabelettene, for det var ca 450 tabeletter,
Hvis jeg hadde tatt alle sammen så hadde jeg nok endelig død.

Men samvittigheten min kom frem, tanken på dem som må leve med smerten etter at jeg er borte,
Tanken på at kjæresten min eller vi er jo ikke kjærester lengre, men han er gullet mitt, tanken på at han ikke hadde klart å fullføre studiene sine, tanken på at mine foreldre hadde mistet den jenten som de kaller «det aller aller viktigste i verden»
Hele familien min ville hatt det vondt, og vennene mine ville nok blitt litt lei seg.
Jeg hadde faktisk ikke samvittighet til å gjøre dette mot dem som betyr noe for meg…

Så jeg tok et stort fremskritt i min egen psyke verden, nemlig ved å levere fra meg alle pillene, slik at jeg ikke hadde muligheten til å ta en overdose. selvom jeg hadde pillene i 1 time, så klarte jeg å være sterk, jeg er faktisk stolt over meg selv ❤

-Mindreverdig-

Kjære speil, hvorfor gjemmer du den vakre jenten for meg?

Hei engler<3

Jeg blir helt rørt av alle de fine kommentarene jeg har fått på bilde mitt
Det varmer så utrolig mye mer enn dere aner…

men det som er trist, er at jeg ikke ser den vakkre jenten når jeg ser meg selv i speilet
Jeg ser et misfoster, en ekkel og skitten mindreverdig dritt.
Jeg vil så gjerne tro dere når dere forteller meg at jeg er vakker, men jeg klarer det bare ikke
For inni hodet mitt er stemmen og forteller meg noe helt annet, og han ser jo meg slik som jeg virkelig ser ut i virkeligheten.

Håper jeg en dag klarer å godta meg selv slik jeg ser ut
Jeg drømmer om at jeg en dag vil klare å tenke: YES dette er meg og jeg duger!

-Mindreverdig-

jeg vil ikke at folk skal tenke: Der er voldtektsofferet…

Da jeg la ut bilde av meg selv så fikk jeg en kommentar der det stod:
hvis jeg skulle valgt mellom flere bilder, så hadde jeg aldri valgt at det bilde du la ut var av deg selv.

Poenget mitt er at Du kan aldri vite hvordan de rundt deg har det på innsiden, så vær forsiktig med hva du sier, for du kan ikke vite om den litt spydige kommentaren du slengte ut faktisk fikk den andre til å begå selvmord.

De fleste som sliter psykisk velger og skjule dette, fordi det er tabu og litt skambelagt og være psykisk syk.
For å være ærlig så er jeg flau over å være psyk, det er en av grunnene til at bloggen min er anonym.
I tilegg vil jeg ikke at mine venner skal behandle meg annerledes eller syntes synd i meg.
Jeg vil heller ikke bli sett på i byn eller andre steder, også tenker folk, der er voldtektsofferet.
Det er feil, jeg vil ikke bli stemplet for noe jeg ikke har valgt å oppleve selv!
Jeg vil være meg, og bli behandlet og respektert for den jeg faktisk er!
Jeg vil ikke bli dullet med og pakket inn i bomull fordi jeg har blitt voldtatt!
Jeg er fortsatt den samme, jeg har det bare litt vanskeligere enn andre til tider.

Men du kan ikke vite om du faktisk er min venn eller ikke, så tenk over hva du sier, for små ting kan ødelegge og såre andre mer en du faktisk er klar over selv!

Gi heller en klem til de du bryr deg om, fortell dem hvor mye de faktisk betyr, for en dag kan du faktisk redde et annet liv på grunn av dette!

Jeg må ærlig innrømme at andre mennesker har reddet livet mitt flere ganger, uten at de selv faktisk er klar over det.
En klem, et smil, den andre vil føle seg bedre UTEN tvil

-Mindreverdig-