Ordene du så gjerne ville å si, ble ikke sagt
Ordene stoppet før de klarte å komme seg ut
Fanget bak en lukket munn
Fanget bak to triste øyne
Taushet
Smerten på innsiden vokste seg stor
Smerten og skammen tok over
Ingen forstod hvor vondt du hadde det
Ingen forstod hvorfor du gjorde som du gjorde
Ensomhet
Kampene ble kjempet i stillhet
En usynlig og dødelig kamp
Full av destruktiv mestring
Desperasjon
Når det syke tok over
Forsvant fornuften
Du tapte kampen
Men jeg kjemper videre for oss
Håp
-Mindreverdig-
Vondt og «vakkert» på samme tid. Stå på!
LikerLiker
Vakkert skrevet bestejenta mi. men samtidig så utrolig vondt. jeg er her for deg alltid beste <3<3<3
LikerLiker
Dette gjorde meg rørt! God klem til deg – og husk at solen bærer du inne i deg. Se innover, så finner du den ❤
LikerLiker
Du er fantastisk flink til å skrive ❤
Både trist, vakkert og rørende ❤
mange gode klemmer til skjønneste du <3<3<3
LikerLiker