Haunted…

Er det trygt å la deg gå nå?
«Ja svarer jeg svakt»
Jeg ser at hun nøler, men hun lar meg gå, hun står i døren og ser meg forsvinne rundt hjørne.

Jeg setter meg inn i bilen og verden raser totalt sammen for meg, alt er kaos, verden begynner å spinne og bilen blir fylt med andre mennesker, jeg ber dem om å være stille for jeg trenger å være i fred, De bryr seg ikke de bare snakker enda høyere, de krangler og kjefter. Jeg ber dem igjen om å være litt stille, men da blir de bare enda mer sint og forbanna, jeg må bare finne meg i at situasjonen er som den er, jeg gjemmer hodet i hendene og prøver å synge litt for meg selv, selv om bilen er fylt med andre mennesker så føler jeg meg mer ensom enn noen gang, Tankene er kaos og hatet ovenfor meg selv vokser seg større i takt med pusten.

Plutselig blir alt stille, verden har sluttet å spinne og beveger seg nå i sakte film, jeg ser to øyne i speilet i bilen, Øynene virker kjent men alikevel så ukjent, det er noen vakre øyne men alikevell så triste, Det begynner å verke i hele kroppen og jeg begynner å bli kvalm, Øynene i speilet gråter, jeg strekker hånden min opp for å tørke tårene, men øynene mine er ikke våte, jeg ser raskt opp igjen i speilet, men øynene er borte, jeg ser rundt meg og innser at jeg sitter aleine i bilen…