Selv om jeg så gjerne vil skrike høyt hvor mye jeg elsker deg, så ligger det mye mer smerte bak ordet «jeg elsker deg» enn jeg selv en gang var klar over…
Jeg har ryddet på rommet mitt, jeg har lagt alle papirene som handler om «min kamp» her i livet, i en egen boks.
Jeg har ikke klart å lese igjennom alt, for det gjør for vondt!
Det er så mange såre og vonde ting som jeg med vilje har skøve vekk, men som jeg nå er klar for å se på med nye øyne, og kanskje jeg vil få et annet syn på alt, for jeg vet at jeg har vokst.
De første papirene er fra tidlig 2009, 3 år siden…
Det første jeg leste da jeg åpnet boksen, var et langt brev jeg fikk fra min daværende kjæreste.
Jeg husker faktisk følelsen da jeg leste dette brevet for første gang.
Jeg følte meg trygg, elsket og betydningsfull!
Men da jeg igjen leste over dette brevet i sted, så reagerte jeg sterkt!
Jeg innser først nå at jeg og min daværende kjæreste var inni en syk bobble, det var oss to mot verden.
Der og da føltes det deilig, men nå ser jeg det at det lå mye mer smerte bak ordet «jeg elsker deg» enn jeg har vært klar over! Vi var sykelig opptatt av hverandre.
Vi isolerte oss totalt, og absolutt alt og alle var en trussel for oss, vi kunne ikke alltid gå på butikken, for det kunne være farlig. for tenk om noen sa noe stygt om oss, eller noe som såret!
Kino, byturer, familie besøk, og andre sosiale ting, var UAKTUELT!
Det skremmer meg å lese igjennom dette, for meg og han skulle klare denne kampen sammen, men først nå innser jeg at vi bare gravde vår egen grav dypere, vi kvelte hverandre, vi kastet jord over oss selv, og jeg vet at hvis dette forholdet hadde fortsatt slik så hadde ikke vi to vært i livet i dag.
Men alikevell så kan jeg si at «jeg elsker deg» selv om det egentlig ligger mye smerte i det!
Men samtidig så er livet mitt blitt bedre også på grunn av det! Jeg har lært meg å bli mer selvstenig, jeg har blitt sterkere, og jeg har innsett at det ikke hjelper å skyve vekk problemene men å snakke om dem, ta det vonde med roten.
For hvis man ikke gjør noe med problemet, blir man bare gående i en mørk og vond spiral.
Heldigvis så tok han steget og reiste til USA, dette var veldig vondt for meg når jeg var midt oppe i det. men nå i ettertid så er jeg utrolig glad for det!
For jeg har kommet så langt, jeg er selvstendig og sterkere enn noen gang!
Selv om forholdet gikk over til å bli usunt! Så var det 4 fantastiske år, som jeg ikke ville være foruten!
Og det som jeg syntes er det søteste med det hele er at vi to var så sykelig opptatt av hverandre, at vi ikke så at verden utenfor gikk videre!
mindreverdig 