En vakker ung jente med navn sofie hun har langt svart hår, hun har et nydelig smil og en herlig latter, øynene lyser og er mystiske.
Hun ble født til denne verden for lenge siden, og som menneske så er du vel enig i at alle er likeverdig?
Alle mennesker betyr like mye
Når mennesker vokser opp så går de sine egne veier, denne nydelige jenten var poppulær og hadde mange venner, hun var pen og vakker, og ble mesunnt av andre jenter.
En god familie og mange venner, livet var dømt til å bli bra, eller?
Sofie fikk seg en jobb, men i hennes familie så var både moren og faren til sofie alkeholikere, de har ALDRI vært stygg med sofie eller noen av de andre barna, de var verdens snilleste foreldre, men de var glad i alkehol. mange skylder på at ungene kan bli arvelig belastet.
Sofie som var den eldste og eneste jente hadde et spesielt forhold til sine foreldre, hun ringte dem hver dag.
Men allerede fra hun var 15 år så begynte hun å drikke alkehol, men det er vel slik alle tenåringer gjør? vi prøver ut og tester grensene, Sofie ble større og gleden for alkehol var stor, mange fester og mye morro, men hvis du hadde sett etter, så kanskje du kunne se at det ikke bare var hver helg sofie drakk, men også ukedager.
Jeg tenker hva er det viktigste i livet ditt?
Tenk deg at du går på jobben en dag, så kommer sjefen inn til deg og forteller deg at du har mistet jobben.
Du kommer hjem og skal fortelle dette til konen din, og du er ganske lei deg, men når du åpner døren, så står det mange esker i gangen og konen din forteller at hun vil skilles og at hun tar barna. Du blir totalt knust, og tenker hva skal jeg leve for? så du velger å ringe noen av vennene dine, men ingen gidder å bry seg om deg, så du har ingen! i tilegg ringer banken og forteller at du har personlig gått konkurs.
hva gjør du da?
Jeg tenker at i livet ditt, så har du en grunnmur, den består av jobb, famile, venner og okonomi.
Oppå grunnmuren din kan du bygge hva du ønsker, men hva gjør du den dagen grunnmuren faller sammen, da faller resten av det du har bygget også
Hvis du hadde kommet i en slik situasjon så ville du nok tenkt, det er over for meg, jeg har mistet ALT!
Når du er i en slik situasjon så trenger du faktisk hjelp! Du trenger omsorg og kjærlighet og noen å snakke med!
Kari er alkeholiker, hun mangler hele denne grunnmuren!
Jeg forstår at Kari syntes synd i seg selv, hun sitter hjemme i sin egen leilighet og drikker og røyker seg i hjel, fordi hun har INGEN, familien er sliten etter å bli skuffet gang på gang! Noe som er helt forståelig, for det er vanskelig å hjelpe noen som ikke er mottagelig for hjelp.
Alle har gitt opp håpet om at Kari vil leve lenge, ingen trodde hun engang ville bli 50.
Men er det riktig at noen mennesker skal bli gitt opp?
er ikke alle menneskeliv like mye verdt?
Kari har vært så mange ganger på avrusing, at det ikke lengre er sikkert at de lar henne få et opphold til, fordi de mener det ikke funker.
Men hver eneste gang Kari er på en slik instutisjon så slutter hun fullstedig og drikke, hun holder seg edru i 3 måneder, og klarer seg kjempe bra!
Fordi på denne instutisjonen så har hun noen rundt seg, hun føler at hun har noe å gjøre, noe å gå til, noen å snakke med. Det hun trenger er Omsorg og kjærlighet!
Dere vil nok si at Dere har gjort alt dere kan for kari, og det har dokkar! Dere er noen fantastiske brødre alle sammen, dere er unik, Men det verste som faktisk kan skje er å vite at den nermeste familien din faktisk har gitt opp håpet på deg.
Jeg vet at dere elsker deres søster, jeg elsker også min tante, og jeg får vondt inni meg av å se at hun lider
Etter at hun bodde hjemme hos oss i en periode, så holdt hun seg edru, og hun ble så fin, og var så god<3
Men når pappa skulle kjøre henne hjem, så spurte hun om de bare kunne svinge innom for å kjøpe noen pils.
Pappa reagerte selvfølgelig med sinne, noe som er helt forståelig. Men slik som jeg ser det, var det et rop om hjelp.
Et signal hun ga som fortalte at Jeg vil ikke hjem.
For hjemme har hun ingen, jeg får så vondt inni meg når jeg tenker på det, jeg håper ikke at dere blir sint på meg, men jeg vil så veldig gjerne hjelpe
Det jeg tror Kari trenger er å flytte fra den leiligheten hun bor i, og få bo sammen med noen andre, kanskje i et bofellesskap, eller omsorgsbolig.
For nå har hun kommet inn i en veldig ond sirkel, og får å komme ut av en slik en så må du faktisk få hjelp, og bli holdt i hånden inn på en ny vei.
For du ser jo hvor fin og nydelig kari er når hun har holdt seg edru, så jeg tror ikke det største problemet er at hun er avhengig av alkohol, men at hun er ensom, og det blir hennes trøst. Og det syntes jeg er veldig trist.
Og det er ikke deres ansvar som brødre å ta på dere denne jobben, men profesjonelle som vet og har kunnskap om slike ting. Jeg vet at hun får oppfølging, men det er ikke nok, fordi det fører ingen vei, det har vi jo sett.
For det må finnes et sted hun kan bo, der hun kan føle at hun kan være til nytte og bety noe for andre mennesker, der hun får kjærlighet og omsorg og noen å snakke med, det er vel verdt et forsøk?
mindreverdig 